Liv, bevissthet og subjektivitet- et alternativt perspektiv på David Chalmers “hard problem”

Abstract

Et sentralt problem i bevissthetsfilosofi er David Chalmers “hard problem”; hvorfor og hvordan vi har en indre subjektiv opplevelse. Dette problemet drives av det som fremstår som et fundamentalt skille mellom det materielle og det mentale. Motsatsen til det harde problemet er de lette: det å forklare hvilke kapabiliteter og kognitive egenskaper vi kan observere hos bevisste organismer, som hos oss mennesker. Chalmers argumenterer for dette skillet er basert på at de lette problemene er prinsipielt mulig å forklare gjennom en reduktiv forklaring som bygger på en funksjonell analyse, mens det harde problemet ikke er åpen for en tilsvarende analyse. Jeg vil legge frem et sett argumenter som utfordrer dette skillet mellom lette og harde problemer. Dette vil jeg gjøre ved å utfordre premisset om at de lette problemene lar seg prinsipielt forklare gjennom en reduktiv analyse. Det er visse fenomener der en slik reduktiv analyse ikke er mulig, nemlig hvordan vi kan forklare levende organismer. Denne analysen peker derfor på at det er et sett forutsetninger som må være på plass for å forklare Chalmers lette problemer. Disse forutsetningene er basert på en forståelse av levende organismer som grunnleggende teleologisk. Levende organismer viser en aktiv målrettethet for å opprettholde seg selv i møtet med omgivelsene som vi ikke finner i andre naturlige fenomener. For å forklare de funksjonelle egenskapene Chalmers inkluderer i de lette problemene, må denne aktive målrettetheten forutsettes. Disse positive redegjørelsene vil basere seg på teorier fra Peter Godfrey-Smith, Terrence Deacon og Evan Thompson. Ved å anerkjenne at en organismes funksjonelle egenskaper ikke bør forstås som hendelser, men som en organismes handlinger, vil jeg peke på at en slik aktiv realisering av funksjoner kan gi oss en grunn til å anta en tett forbindelse med en tilhørende indre opplevelse. Dette vil jeg først gjøre ved å følge Godfrey-Smith i hans redegjørelse av evolusjonen av kognitive handlinger hos levende organismer, som en konkret tilpasning hos en konkret organisme i en konkret kontekst. Gjennom en slik evolusjonær analyse vil jeg argumentere for at en redegjørelse av proto-kognitive og kognitive prosesser kan forstås som en forlengelse av de grunnleggende teleologiske prosessene som opprettholder livet til en organisme. Kognisjon kan sees på som et spesialtilfelle av slike prosesser som er evolusjonært utviklet for å etablere tilstrekkelig koordinering og kontroll av en komplisert flercellet organisme. Basert på dette vil jeg deretter utforske mulige spekulative teorier som ser på hvordan naturlige prosesser kan danne grunnlag for, og være kausalt integrert med, en organismes indre opplevelser. Til sist vil jeg legge frem et spekulativt argument som peker mot et mulig svar på Chalmers «hard problem».