| dc.description.abstract | I dag benyttes begrepet herregård om flere typer herskapelige hjem enn hva ordet opprinnelig favnet om, nemlig den adelige setegården. Spørsmålet om denne altereringen av begrepet herregård kunne spores tilbake til prosessen herskapelige hjem gjennomgikk da de ble musealisert, førte til problemstillingen: Hvordan har herskapelige hjem blitt musealisert, og hvilken rolle har museene hatt i å gjøre dem til herregårder? For å besvare problemstillingen er Frogner hovedgårds museale tilblivelse analysert. Med utgangspunkt i tekstlig kildemateriale fra arkivet i Oslo Museum, og ved hjelp av aktørnettverksteori er Frogner hovedgårds tidlige museumshistorie 1905 – 1911 skrevet fram. I tillegg til å analysere prosessen Frogner hovedgård gjennomgikk for å bli museum og kulturminne, har jeg undersøkt om herregårdsbegrepet kunne ha blitt vedheftet gården som del av museale praksiser tilknyttet musealiseringsprosessen. Analysen av musealiseringsprosessen er organisert rundt fire versjoner av Frogner hovedgård: kulturminnet Frogner hovedgård, Frogner herregård, Bymuseet på Frogner og borgermesterboligen Frogner. Deretter diskuteres den videre stabiliseringen av det som skulle bli det museale faktumet Frogner hovedgård. Jeg viser at Frogner hovedgård, en ikke-menneskelig aktør, hadde virkningskraft på de andre aktørene den stod i relasjon til i nettverk, at den tok del i flere samtidige praksiser og ble forhandlet om i flere samtidige versjoner. Jeg fant ut at Frogner herregård ikke var et musealt faktum. Istedenfor viste det seg at Frogners herregårdsstatus allerede var etablert, og heller fungerte som en åpning og et utvalgskriterium for å gjøre Frogner hovedgård både til kulturminne og museum. De tre versjonene, herregården, kulturminnet og museet, kunne eksistere side om side fordi de ikke var motstridende og utelukket hverandre. Borgermesterboligversjonen, derimot, var ikke forenlig med museumsversjonen på grunn av museets krav om total overtakelse. Utfra funnene i oppgaven konkluderer jeg med at fenomenet herregårdsmuseum mest sannsynlig har oppstått som følge av at museer har inntatt herskapelige hjem som i samtiden ble oppfattet som herregårder av allmenheten, kanskje også kategorisert slik av arkitekter og kunsthistorikere i et kulturminnevernsperspektiv. Å nå skulle fjerne seg fra begrepet fordi det blir løftet fram at det ikke er korrekt i forhold til hva herregårdsbegrepet opprinnelig betød på 1600-tallet, betyr å på nytt skulle alterere begrepets innhold og destabilisere allerede etablerte museale fakta. | nob |