Organisering - et virkemiddel?

Abstract

De fleste innvandrere som kommer til Norge har som regel manglende norskkunnskaper og kunnskaper om det norske samfunnet og arbeidsmarkedet. Når kommunen bosetter nyankomne innvandrere i kommunen, får den ansvaret for å integrere nyankomne flyktninger gjennom introduksjonsprogrammet. Programmet er et kommunalt tilbud, og skal gjennomføres i tråd med introduksjonsloven. De ulike kommunene velger selv hvordan de ønsker å organisere introduksjonsprogrammet, og med hvilke aktører. Dette har gitt store variasjoner i kommunenes praksis i organisering av introduksjonsprogrammet. Hovedforskjellen blant modellene er om det er gjennomført i og utenfor NAV. I studien blir det gjort en komparativ casestudie med utgangspunktet i Most Different System Design for å undersøke prosjektets problemsstilling. I oppgaven er datagrunnlaget basert på semi-strukturerte intervjuer av relevante aktører som jobber med introduksjonsprogrammet i de utvalgte kommunene. Ved valg av teori som gir føring hva et samarbeid er, og hvilke forutsetninger ligger til grunn for en samarbeidsmodell kan forklare organisasjonsstrukturen i de utvalgte kommunene. I tillegg har jeg valgt å fokusere på premissene gjensidig tillit, overlappende mål og ressursavhengighet. Disse premissene viser i tidligere forskning kan øke sannsynligheten for et samarbeid mellom offentlige aktører til å nå komplekse mål.