Hide metadata

dc.date.accessioned2021-03-22T15:20:52Z
dc.date.available2021-03-22T15:20:52Z
dc.date.issued2021
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/84489
dc.description.abstractDen eldste aktiviteten på feltet manifesterer seg i en større, sirkelformet nedgravning, tolket som en mulig grav fra yngre steinalder. Nedgravningen hadde en eiendommelig utforming med en «spiralformet» grøft rundt, og en kasseformet nedgravning i bunnen. Kull fra grøften er datert til 1210–970 f.Kr. I bunn av «kassen» lå en pilspiss av flint (A-spiss), og en kullprøve herfra er datert til 2115–1875 f.Kr. Det ble ikke gjort funn av littisk materiale på utgravningsfeltet for øvrig. I den søndre enden av feltet ble det undersøkt et fossilt dyrkningslag med datering til 755–410 f.Kr. En samling på sju kokegroper var gravd ned i dyrkningslaget. I det samme området ble det også avdekket tydelige ardspor innenfor et areal på 4x5 meter. Det ble ikke prioritert uttak av prøver for å belyse hva som har blitt dyrket på stedet. Videre ble det dokumentert 48 kokegroper og 14 nedgravninger med ukjent funksjon. Kokegropene lå spredt over hele feltet. I alt seks kokegroper er datert til eldre jernalder; førromersk jernalder (1), yngre romertid (4) og folkevandringstid (1). De seks daterte kokegropene lå i tilknytning til og er fra samme periode som flere langhus, og skal trolig ses i sammenheng med bruken av bygningene. Blant alle bosetningssporene ble det skilt ut fire langhus. Bygningene ligger imidlertid såpass tett, og overlapper hverandre til dels, slik at de ikke kan ha stått samtidig. En hel del stolpehull som ikke lot seg gruppere i mønstre viser at det må ha stått ytterligere bygninger på stedet. Tre av de definerte bygningene var godt bevarte, treskipete langhus med takbærende stolper, veggstolper og veggrøfter. Dokumentert lengde er opp mot 30 meter. Det ble datert kull fra 5-6 anlegg i hvert av disse husene, og resultatene plasserer brukstiden innenfor romertid. Det fjerde huset lå i den vestre enden av feltet, og det ble ikke avdekket i sin helhet. Bygningen framsto som en ca. 13 meter lang veggrøft, og det ble ikke påvist takbærende stolper. Kull fra veggrøften er datert til folkevandringstid. Bygningen har trolig brent ned, og hele hustomta hadde spor etter sterk varme. Prosjektleder: Ole Chr. Lønaas.en_US
dc.language.isonoen_US
dc.publisherKulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Arkeologisk seksjon
dc.relation.ispartofRapport Arkeologisk utgravning
dc.titleBosetningsspor. Løland, 211/3, Lindesnes k., Agder.en_US
dc.typeResearch reporten_US
dc.creator.authorBjørkli, Birgitte
dc.identifier.urnURN:NBN:no-87191
dc.type.documentForskningsrapporten_US
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/84489/1/RPT_VA_Lindesnes_L%C3%B8land_190321.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata