Mer enn «knivtid» - Informasjonsflyt, planlegging og oppgaveglidning i operasjonsavdeling

Abstract

Formål: Er å kartlegge operasjonssykepleiernes vurderinger av hvilke utfordringer som kompliserer forberedelsene til kirurgi og ytelsen av god operasjonssykepleie, samt se på ulike strategier for hvordan informasjonsflyt og synliggjøring av ressursbruk kan sikre god ressursutnyttelse og optimal helsehjelp. Metode: Studien har et kvalitativt design. Datainnsamlingen ble gjennomført med tre fokusgruppeintervjuer med totalt ni deltakere. Dataen ble analysert ved brukt av kvalitativ innholdsanalyse. Refleksjonsoppgaven er sett i lys av forskningslitteratur og egne erfaringer. Resultater: Artikkelens resultat viser til en praksis hvor operasjonssykepleierne bruker mye ressurser som følge av ufullstendig informasjon og manglende avklaringer i forkant av et inngrep. Høye faglige krav til helsehjelpen og økende kompleksitet på operasjonsstuen krever mer i pasientnære tiltak. Individuell operasjonssykepleie til operasjonspasienten er et absolutt krav, men informantene opplever at det er vanskelig å forutse det aktuelle ressursbehovet for å planlegge god operasjonssykepleie. Det synliggjøres og dokumenteres i liten grad hvor stort ressursbehovet for operasjonssykepleie er, og det finnes få aktuelle instrumenter tilgjengelig for bruk. I refleksjonsoppgaven kommer det fram at forsinkelse og mer bruk av ressurser kan gi flere negative konsekvenser for den operative virksomheten og kvaliteten på den helsehjelpen. Bedre rutiner for melding til operasjon, gode samarbeidsarenaer og kommunikasjonen mellom grupper kan være viktige tiltak. Operasjonssykepleierne bør ha mulighetene for å synliggjøre ressursbehovet for å sikre tilstrekkelig og god helsehjelp. Oppgaveglidning til laboranter kan være en måte å møte enkelte ressursutfordringer på for operasjonssykepleieren. Det kan være av stor gevinst i økonomi og ressursutnyttelse. Det er likevel en ulike utfordringer knyttet til glidning av oppgaver. Konklusjon: Studien viser at det brukes mye tid og ressurser på avklaringer og innhenting av ekstra informasjon før det kan utføres pasientnære tiltak. Pasientens behov for operasjonssykepleie er i liten grad dokumentert og synliggjort før pasienten ankommer operasjonsstuen, og individuelle tilpasninger kan være krevende. Slike utfordringer og operasjonssykepleiernes ressursbruk blir i liten grad dokumentert eller registrert. Gode melderutiner før operasjoner og muligheten for synliggjøring av pleietyngde kan være gode tiltak. Mangelen på operasjonssykepleiere i Norge gjøre at det kan være hensiktsmessig å vurdere mulighetene med oppgaveglidning av ikke- kliniske oppgaver til laboranter.

Purpose: Is to map the operating room nurses ' assessments of what challenges complicate the preparations for surgery and the performance of good surgical nursing, as well as look at different strategies for how information flow and visibility of resource use can ensure good resource utilization and optimal health care. Method: The study has a qualitative design. The data collection was conducted with three focusgroups interviews with a total of 9 participants. The data were analyzed using qualitative content analysis. The essay is seen in the light of research literature and own experiences. Results: The result of the article refers to a practice where the operating room nurses use a lot of resources as a result of incomplete information and lack of clarification prior to an operation. High professional requirements for health care and increasing complexity in the operating room require more in patient-centered measures. Individual operating room nursing for the surgical patient is an absolute requirement, but the informants experience that it is difficult to anticipate the current need for resources in order to plan good nursing. It is made visible and documented to a small extent how large the need for resources for operating room nursing is, and there are few relevant instruments available for use. The essay shows that delays and more use of resources can have several negative consequences for the operational activities and the quality of that health care. Better routines for reporting to surgery, good collaboration arenas and communication between groups can be important measures. The operating room nurses should have the opportunity to highlight the need for resources to ensure adequate and good health care. Task sliding to laboratory technicians can be a way to meet certain resource challenges for the surgical nurse. It can be of great benefit in finances and resource utilization. However, there are various challenges associated with slipping tasks. Conclusion: The study shows that a lot of time and resources are spent on clarifications and obtaining additional information before patient-centered measures can be performed. The patient's need for operating room nursing is to a small extent documented and made visible before the patient arrives in the operating room, and individual adaptations can be demanding. Such challenges and the operating room nurses' use of resources are to a small extent documented or registered. Good reporting routines before operations and the possibility of making care burden visible can be good measures. The lack of operating room nurses in Norway means that it may be appropriate to assess the possibilities of task sliding of non-clinical tasks for laboratory technicians.