Uhensiktsmessig legemiddelbruk hos eldre og informasjonsoverføring ved skifte av omsorgsnivå ved en intermediæravdeling

Abstract

Bakgrunn: Mengden legemidler på markedet øker stadig og flere er svært potente. Samtidig kan et økende antall sykdommer behandles eller forebygges og nasjonale retningslinjer angir ofte bruk av flere medikamenter enten for å behandle eller for å forebygge nye hendelser. Ved flere diagnoser, kan derfor den enkelte pasient ha et svært komplekst legemiddelregime. Tall fra reseptregisteret viser at eldre ofte henter flere legemidler på resept i tråd med større komorbiditet i denne aldersgruppen. Imidlertid fører økt sykelighet sammen med blant annet fysiologiske aldersforandringer til at risikoen for uheldige effekter av særlig enkelte legemidler øker, og i samsvar med dette viser studier at en betydelig andel innleggelser i sykehus av eldre skyldes nettopp legemiddelbruk. I tillegg har eldre pasienter ofte et kommunalt pleie- og omsorgstilbud som medfører flere aktører, og de legges oftere inn på sykehus for øyeblikkelig hjelp. Intermediæravdelinger er et ekstra omsorgsnivå mellom sykehus og primærhelsetjenesten og et ekstra omsorgsnivå medfører utfordringer med tanke på overføring av informasjon om pasientens legemiddelbruk. Hensikt: Hensikten med denne studien var å undersøke omfang av uhensiktsmessig legemiddelbruk og andre legemiddelrelaterte problemer hos eldre i en intermediæravdeling, og å undersøke i hvilken grad informasjonen om legemidler følger pasientene til og fra de ulike omsorgsnivåer. Metode: Denne masteroppgaven var en prospektiv observasjonsstudie ved intermediæravdelingen på Valdres Lokalmedisinske Senter. Intermediæravdelingen har ti intermediærplasser (IMA) og to kommunale akutte døgnplasser (KAD). Alle pasienter ≥ 65 år innlagt ved avdelingen ble inkludert med unntak av terminale pasienter. Legemiddelsamstemming med strukturert pasientintervju, og systematisk legemiddelgjennomgang med vurdering av uhensiktsmessig legemiddelbruk ved hjelp av screeningverktøyene START2/STOPP2 og STOPPFrail, ble utført. Legemiddelrelaterte problemer ble klassifisert etter norsk konsensus og forslag til løsning ble diskutert i tverrfaglig team. Den kliniske relevansen av forslagene fra prosjektfarmasøyt ble evaluert. Informasjonsoverføring mellom de ulike omsorgsnivåene ble vurdert ut fra epikrisens innhold om legemidler. Epikrisekvaliteten ved både innkomst og utskrivelse ble vurdert etter pasientsikkerhetsprogrammets evaluering av epikriser. Resultat: 48 pasienter ble inkludert i studien, snittalderen var 79 år og andelen kvinner var 48 %. Hos 29 av de 48 pasientene (60 %) ble det registrert minst ett uhensiktsmessig legemiddel, 12 av pasientene stod på to eller flere uhensiktsmessige legemidler. Totalt hadde 36 av de inkluderte pasientene minst ett legemiddelrelatert problem. 25 pasienter hadde flere enn to legemiddelrelaterte problemer, mens fem pasienter hadde fire eller flere legemiddelrelaterte problemer. Mens kilde til medisinlisten aldri ble oppgitt verken på epikriser inn eller ut av intermediæravdelingen, oppgav nesten alle både salgsnavn og dosering. Endringene var oftest begrunnet, mens generisk navn, indikasjon og kategori kun ble oppgitt sporadisk. For tre pasienter manglet medisinlisten i epikrisen ved utskrivning. Konklusjon: Vår studie viste at bruk av uhensiktsmessige legemidler hos eldre er omfattende. Faren for legemiddelrelaterte problemer generelt var særlig høy hos pasienter med kliniske og/eller farmakologiske risikofaktorer. Legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomgang inkludert bruk av validerte screeninglister for å avdekke legemiddelrelaterte problemer, var nyttige verktøy og dannet grunnlag for tverrfaglige diskusjoner om legemiddelrelaterte problemer. Det at de fleste legemidlene definert som uhensiktsmessige ble startet opp hos fastlegen, tyder på at tverrfaglige legemiddelgjennomganger kan ha en hensikt også her. Vurderingene av epikrisene viste mangler ved legemiddelinformasjonen som gav utfordringer ved overføring til nytt omsorgsnivå, og det er et problem for pasientsikkerheten. Våre funn viser derfor et behov for økt fokus på samstemming av legemiddellistene både ved innkomst og utskrivning fra de ulike omsorgsnivåene.