Informasjonskrig i det 21. århundret: En studie av prorussiske og antivestlige narrativ i postsovjetiske stater, med vekt på Moldova

Abstract

«Russisk informasjonskrig» er et begrep benyttet i vestlige medier og organisasjoner i dag. Forskningsfeltet jeg redegjør for i denne oppgaven, hviler på en forutsetning om at det foregår en kremlstyrt informasjonskampanje. Oppgavens bidrag er å undersøke denne forusetningen, og å videreutvikle teori som beskriver russisk informasjonskampanje, med utganspunkt i Mark Galoettis kategori kalt state capture. For å undersøke forutsetningen, kartlegger jeg prorussiske og antivestlige narrativ i fem postsovjetiske stater i området mellom Russlands og EUs innflytelsessfære. Det gjør jeg ved å undersøke forskjeller mellom kremltilknyttede og kremluavhengige russiske aviser. Jeg finner at enkelte kremltilknyttede aviser i høyere grad inneholder prorussiske og antivestlige narrativ. Undersøkelsen gir ingen entydig indikasjon på en kremleffekt. For å videreutvikle teori innenfor feltet russisk informasjonskampanje, studerer jeg kremltilknyttede medier i Moldova. Det empiriske grunnlaget for teoriens viderutvikling styrker jeg ved å ettergå NATO StratComs forskning på hvilke narrativ som produseres i kremltilknyttede russiskspråklige medier i Moldova. Mine funn bekrefter tre av fire narrativ vist i tidligere forskning. Disse benytter jeg til å videreutvikle teori om hvordan informasjonskampanjene utspiller seg i Moldova og i land i kategorien state capture. Jeg fant basert på funnene fra Moldova at det viktigste narrativet i denne kategorien er prorussisk, og består i promoteringen av sovjetisk nostalgi og idéen om en felles russisk verden. De to andre narrativene er i hovedsak antivestlige. Det ene fremstiller USA og NATO som aggressive. Det andre narrativet hevder EU går i oppløsning, og vinkler dollaren og euroen negativt. Oppgavens empiriske grunnlag produseres gjennom kvantitativ tekstanalyse på 14.000 russiske avisartikler gjennom strukturerte emnemodeller.