Emosjonenes betydning i Bergljot Hobæk Haffs Skammen (1996). En affektiv narratologisk analyse

Abstract

Denne oppgava er en affektiv narratologisk analyse av Bergljot Hobæk Haffs Skammen (1996). Disiplinen affektiv narratologi er utviklet av Patrick Colm Hogan. Han mener at det i narrativ teori vil være nyttig å ta hensyn til forskningsresultater om følelsers avgjørende betydning for menneskers tanker og handlinger. Hans mål med boka Affective Narratology. The Emotional Structure of Stories (2011) er å utforske hvordan følelser skaper fortellinger. Per Thomas Andersen har med boka Fortelling og følelse (2016) videreutviklet Hogans affektive narratologi. Hogan og Andersen er de viktigste teoretikerne i min komparative analyse av karakterene Vemund og Idun. Målet mitt er å undersøke emosjonenes betydning for dem. Jeg analyserer og drøfter emosjoner som er nedfelt i teksten. Min hypotese er at affekter og emosjoner hos disse karakterene skaper hendelser, like mye som hendelser skaper følelsesmessige reaksjoner hos karakterene. Den første delen av analysen tar for seg emosjonelle rom. Et emosjonelt rom betegner at stedet eller rommet der episoder eller handlinger utspiller seg, fremstår som emosjonelt kodet. Den andre delen av analysen handler om følelsesmessige scripts. Et script ligner et narrativt mønster eller en sekvens av hendelser som gjentas i menneskers liv. Den tredje delen av analysen handler om affekten skam, som er den følelsen som har gitt navn til romanens tittel. De fleste av begrepene som jeg bruker i min analyse, henter jeg fra Finn Skårderuds artikkel «Tapte ansikter» (2001).