The experiences of Norwegian youth (aged 9 to 17) with sexual content online

Abstract

Summary This report presents the findings about Norwegian adolescents’ experiences with sexual content, including how many saw sexual content, what they consider to be sexual content, where they saw it, how they felt about it and whether their experience was intentional or not. The results are based on data collected in 2018 in the EU Kids Online project, with a representative sample of 1001 children aged 9 to 17. The findings show how the overall percentage of young people who reported seeing sexual content has decreased (40% compared to 46% in 2010), the highest decrease being noticed for the younger children (8% in 2018 compared to 20% in 2010 for 9-10 year olds, and 12% for 11-12 year olds, compared to 26% in 2010). Young people’s perceptions of what ‘counts as’ sexual content vary - some include sexual content that shows people having sex (i.e. pornography), but also images and drawings of naked people (i.e. erotic art). Norwegian children report seeing sexual content via devices connected to the internet, but also on TV, accidental pop-ups, online sharing platforms, or pornographic websites. On average, boys declared having looked intentionally at sexual content more than girls. Of those who saw sexual content, more than half declared they felt nothing special, while girls report being more upset than boys about seeing sexual content (44% versus 18%). More than half of the 9-12 year olds declare they do not know what they felt about seeing sexual content, indicating that younger children need help in discerning what feels OK and what does not feel OK for them. Several factors were investigated to understand more which children feel bothered. Girls who have lower digital skills and who report more restrictive parental mediation tend to be more upset. However, the most significant predictors of girls reporting being upset were having been cyberbullied in the past year and having seen harmful user-generated content online (i.e. ways to be very thin, ways to do self-harm). In terms of practical implications, creating spaces where conversations about sexual content and young people’s sexuality can happen is paramount for them developing positive attitudes towards sexuality and resilience in dealing with unwanted experiences. Finally, addressing poly-victimisation (i.e. the same children experiencing a range of bothersome, risky or harmful things) is needed in order to protect the most vulnerable children.

Sammendrag Denne rapporten presenterer funn om norske barn og unges erfaringer med seksuelt innhold, inkludert hvor mange som har sett seksuelt innhold, hva de definerer som seksuelt innhold, hvor de så det, hva de følte om det og om erfaringene deres var et resultat av en bevisst handling eller ikke. Resultatene er basert på data som er samlet inn i 2018 av EU Kids Online-prosjektet, med et representativt utvalg av 1001 barn i alderen 9 til 17. Funnene viser hvordan den totale prosenten av unge som rapporterte å ha sett seksuelt innhold har sunket (40% sammenlignet med 46% i 2010), hvor den største reduksjonen er blant de yngste barna (8% i 2018 sammenlignet med 20% i 2010 for 9-10- åringer, og 12% for 11-12-åringer, sammenlignet med 26% i 2010). Barn og unges oppfatning av hva som «teller som» seksuelt innhold varierer – noen inkluderer seksuelt innhold som viser mennesker som har sex (som for eksempel pornografi), men også bilder og tegninger av nakne mennesker (som for eksempel erotisk kunst). Norske barn rapporterer å ha sett seksuelt innhold via enheter som er koblet til Internett, men også på tv, utilsiktet pop-up’er, online delingsplattformer, eller pornografiske nettsider. Gjennomsnittlig, oppgir gutter å bevisst ha sett på seksuelt innhold mer enn det jenter har. Av de som så seksuelt innhold så var det mer enn halvparten som oppga at de ikke følte noe spesielt, mens jenter oppgir å bli mer opprørt av å se seksuelt innhold enn det gutter gjør (44% versus 18%). Mer enn halvparten av 9-12-åringene oppgir at de ikke vet hva de følte om å se seksuelt innhold, noe som kan tyde på at yngre barn trenger hjelp til å skille mellom hva som føles OK og hva som ikke føles OK for dem. Flere faktorer ble undersøkt for å kunne forstå mer av hva som gjør at barn føler seg plaget. Jenter som har lavere grad av digitale ferdigheter og som rapporterer mer foreldremediering har en tendens til å bli mer opprørt. Likevel, den mest signifikante faktoren for jenter som rapporterer å være opprørt er at de hadde opplevd nettmobbing i løpet av det siste året, og at de har sett skadelig brukergenerert innhold på nettet (slik som måter å være veldig tynn på, måter å skade seg selv på). Når det gjelder praktiske implikasjoner, er det å skape rom hvor samtaler om seksuelt innhold og unges seksualitet viktig for at de skal kunne utvikle positive holdninger rundt seksualitet, samt å være motstandsdyktige i møtet med uønskede erfaringer. Det er også viktig å fokusere på det vi kaller polyviktimisering, hvor det samme barnet erfarer flere typer plagsomme, risikofylte eller skadelige hendelser. Dette for å beskytte de mest sårbare barna.