| dc.description.abstract | Denne oppgaven er en korpusbasert undersøkelse av sikkert som setningsadverbial (sikkert 2), og en sammenligning med nøytrum av adjektivet sikker (sikkert 1). Sikkert 1 og sikkert 2 skiller seg fra hverandre på flere måter. Blant annet uttrykker sikkert 1 en sterkere grad av sikkerhet enn hva sikkert 2 gjør, de hører til forskjellige ordklasser (adjektiv og adverb), og de har forskjellig distribusjon i setningen. Sikkert 1 kan i en setning forekomme i forfeltet, midtfeltet og sluttfeltet, samt internt i nomenfraser, og i visse tilfeller i ekstraposisjon. Sikkert 2 kan på den annen side først og fremst forekomme i midtfeltet i en setning, samt i ekstraposisjon og i visse tilfeller internt i nomenfraser, men kan ikke stå i forfeltet eller i sluttfeltet. Formålet med oppgaven er å beskrive morfosyntaktiske, semantiske og pragmatiske egenskaper ved sikkert 2, og sammenligne med sikkert 1, for å avgjøre om utviklingen av sikkert 2 kan være et eksempel på grammatikalisering, og om sikkert 1 og sikkert 2 kan regnes som forskjellige ord. Lehmanns kriterier for grammatikalisering brukes som utgangspunkt for å avgjøre dette spørsmålet. Resultatene av analysen viser at sikkert 2 oppfyller tre av Lehmanns seks kriterier for grammatikalisering: redusert integritet, økt paradigmatisitet og redusert syntagmatisk variabilitet. Redusert integritet hos sikkert 2 vises blant annet gjennom tegn på fonologisk reduksjon, ved at sikkert 2 oftere uttales sammentrukket og utydelig enn sikkert 1. For det andre viser det også tegn på desemantisering, ved at sikkert 2 uttrykker en svakere grad av sikkerhet enn hva sikkert 1 gjør. Økt paradigmatisitet vises for det første ved at sikkert 2 hører til i en mindre åpen ordklasse enn hva sikkert 1 gjør (adverb istedenfor adjektiv), for det andre ved at sikkert 2 har falt ut av bøyingsparadigmet, og for det tredje ved at sikkert 2 står i paradigmatisk opposisjon til færre ord enn sikkert 1. Redusert syntagmatisk variabilitet vises for det første ved at sikkert 2 har færre plasseringsmuligheter i setningen enn sikkert 1, og for det andre ved at sikkert 2 også i lavere grad er fordelt utover de mulige plasseringene i setningen enn hva sikkert 1 er. Ettersom sikkert 2 oppfyller såpass mange av Lehmanns kriterier for grammatikalisering, er det nærliggende å regne utviklingen av sikkert 2 som et eksempel på grammatikalisering. På bakgrunn av de store forskjellene mellom sikkert 1 og sikkert 2 i bøying, betydning og setningsplassering er det også grunnlag for å regne sikkert 1 og sikkert 2 for to forskjellige, homonyme ord, til tross for at de viser slektskap med hverandre. | nob |