| dc.description.abstract | I nasjonal helse- og sykehusplan ber regjeringen spesialisthelsetjenesten om å utvikle pasientens helsetjeneste. Helsetjenester skal ytes der det er mest hensiktsmessig for pasienten - såkalte arenafleksible helsetjenester. Befolkningsøkning og økt andel eldre vil føre til stort behov for helsepersonell i de kommende årene, samtidig som det vil være begrensinger på tilgang til arbeidskraft. For å lykkes på dette området er fokus på e-helse med økt bruk av digitale verktøy som videokonsultasjoner et viktig satsingsområde. Helsetjenesten skal ha fokus på miljøarbeid, og er pålagt å arbeide for å minske sitt klimaavtrykk. Pasientreiser gir betydelige CO2-utslipp, og redusert transport av pasienter ved bruk av e-helsetjenester som videokonsultasjoner vil være et viktig bidrag for å redusere den negative klimapåvirkningen. Videokonsultasjoner var ikke innført som tilbud i oppfølging av pasienter på medisinske poliklinikker på Bærum Sykehus i mars 2020 da koronapandemien rammet Norge. I denne studien ønsket vi å undersøke leger og pasienters tilfredshet med oppfølging med telemedisin i form av telefonkonsultasjoner i starten av pandemien. Studien er en spørreundersøkelse basert på kvantitativ metode til pasienter på poliklinikk for blodsykdommer og leger på medisinsk avdeling. Vi ønsket også å undersøke deres eventuelle ønske om videokonsultasjoner ved fremtidige kontakter, og pasientenes bruk av teknologien som er nødvendig for å ta i bruk videokonsultasjoner. Legene ble spurt om hvordan de oppfattet kvaliteten på oppfølgingen som ble gitt via telefon og om sitt syn på hvor mye plass miljøhensyn skal ha i utviklingen av helsetjenestene framover. Både leger og pasienter var overveiende fornøyd med oppfølgingen via telefon. 59 prosent av pasientene kunne tenke seg å bytte ut noen av de videre legetimene med videokontakt. Pasienter over 70 år var mindre tilbøyelige til å bruke smarttelefon enn yngre (hhv 79%/97%, p-verdi = 0,01), og de var mindre tilbøyelige til å ønske videokonferanse med legen ved framtidige kontakter. Forskjellen på ønske om videokonsultasjoner mellom dem under/over 70 år var statistisk signifikant (hhv 79%/40%, p-verdi under 0,001). Forskjellen var signifikant også justert for tidligere erfaring med videokonsultasjoner, reisevei, yrkesaktivitet og kjønn ved logistisk regresjon. De som hadde erfaring med videokonferanser fra tidligere hadde i større grad ønske om å følges opp med videokonsultasjoner ved fremtidig legekontakt enn de som ikke hadde slik erfaring (hhv 72%/35%, p-verdi = 0,02). Denne forskjellen var også signifikant etter justering for ovennevnte faktorer. Ingen av legene hadde erfaring med videokonsultasjoner fra tidligere. De var relativt fornøyd med kvaliteten på pasientbehandlingen som ble gitt via telefon i starten av pandemien. 82 prosent skårte 4-6 på en skala fra 1 (helt uenig) til 6 (helt enig) på utsagnet: «Oppfølging via telefon gir omtrent like god kvalitet på pasientbehandlingen som oppmøte på poliklinikken». 31 prosent savnet å kunne kommunisere med pasientene via videokonferanse. 58 prosent svarte at det må legges avgjørende vekt eller en viss vekt på miljøhensyn ved utvikling av helsetjenester til pasientene. Vår undersøkelse viser at selv om leger og pasienter stort sett var fornøyd med oppfølgingen via telefon i starten av koronapandemien, er ikke dette noe fullgodt tilbud til pasientene. Mange leger og pasienter har et ønske om at videokonsultasjoner innføres som et tilbud. Vårt sykehus representerer et typisk lokalsykehus, og funnene kan sannsynligvis generaliseres til leger og pasienter på andre lignende sykehus. Dette er i tråd med andre undersøkelser som viser at leger og pasienter er fornøyd med oppfølging med videokonsultasjoner, og støtter opp under Regjeringens mål om å utvikle «pasientenes helsetjeneste» der et viktig virkemiddel er økt bruk av digitalisering og avstandskommunikasjon. | nob |