| dc.description.abstract | Denne studien handler om flerspråklige elever og modifisering av tekstoppgaver, og tar utgangspunkt i tidligere forskning og nasjonale og internasjonale resultater som viser at flerspråklige elever presterer lavt på tekstoppgaver i matematikk, sammenlignet med sine ikke-flerspråklige medelever. Formålet med studien har vært å undersøke hvordan flerspråklige elever presterer på tekstoppgaver sammenlignet med elever med norsk som morsmål, og hvordan modifisering av tekstoppgaver påvirker elevgruppenes matematikkresultater. For å undersøke dette, har jeg utviklet fire hypoteser som jeg analyserer statistisk med statistikkprogrammet SPSS. Til sammen deltok 250 elever fra 10. trinn og første år på videregående skole. To av de flerspråklige elevene deltok i tillegg i et semi-strukturert intervju, der de reflekterte over hvilke oppgavevarianter de prefererte. Studien er derfor en triangulering av kvalitativ og kvantitativ data, der prøvestudien utgjør hovedstudien og intervjuet benyttes som supplerende data. Prøvestudien er utformet som et kvasieksperiment, inspirert av Abedi og Lord (2001), hvor det har blitt benyttet to prøvevarianter. De modifiserte oppgavene i den ene prøvevarianten opptrer som originale i den andre, og motsatt. Elevgruppene på hver prøvevariant utgjorde dermed hverandres kontrollgrupper. Bakgrunnsopplysninger om elevene, hvilke strategier de benytter for å løse tekstoppgaver og deres forhold til matematikk ble samlet inn ved hjelp av et spørreskjema. Hovedfunn fra studien viser at de flerspråklige elevene i utvalget presterer signifikant lavere enn elever med norsk som morsmål. Elevenes bakgrunn, slik som kjønn og hvilket matematikkfag de tar, påvirker ikke sammenhengen mellom elevenes språkbakgrunn og matematikkresultater – med ett unntak: matematikkbakgrunn påvirker sammenhengen mellom elevenes språkbakgrunn og prøveresultater, dersom elevenes språkbakgrunn defineres med utgangspunkt i foreldrenes fødeland. Det er imidlertid vanskelig å si noe om hvorfor de flerspråklige elevene i utvalget underpresterer, men resultater fra elevenes selvrapporterte strategier viser at de flerspråklige elevene, som gruppe, i større grad benytter strategier som tidligere forskning har vist er uhensiktsmessige for å løse tekstoppgaver. Muligens kan dette delvis forklare hvorfor de flerspråklige elevene i studien presterer lavt sammenlignet med elever med norsk som morsmål. Uavhengig av språkbakgrunn viser resultatene fra studien at lavtpresterende elever i utvalget profitterer på modifisering av enkle tekstoppgaver. Middels og høytpresterende elever har derimot lite fordel av modifisering av enkle oppgaver. Dette er i overensstemmelse med resultatene fra intervjuet. Verken flerspråklige eller ikke-flerspråklige elever i utvalget profitterte på å modifisere vekk ekstra kontekst og matematisk språk. Spesielt peker resultatene på at dette kan være til ulempe for middels og høytpresterende elever, da det kan bidra til å gjøre en oppgave mer kompakt og utilgjengelig for elevene. | nob |