Fritt skolevalg. En kritisk diskursanalyse av «Fritt skolevalg – høring om forslag til endringer i forskrift til opplæringsloven kapittel 6»

Abstract

I denne masteroppgaven analyserer jeg hvordan det sosialdemokratiske og det markedsliberale kunnskapsregimet kommer til uttrykk i Fritt skolevalg – høring om forslag til endringer i forskrift til opplæringsloven kapittel 6. Bakgrunnen for å studere dette knytter seg til utdanningspolitiske dreininger i det norske utdanningsfeltet generelt, og den stadig vitaliserte debatten om fritt skolevalg som inntaksordning spesielt. Formålet med denne studien er å identifisere og avdekke hvordan ulike kunnskapsregimer som kulturelle referanserammeverk for problemidentifiserings- og løsningsstrategier i det utdanningspolitiske feltet kommer til uttrykk gjennom språk og diskurs i høringsrunden. Den overordnede problemstillingen for denne masteroppgaven er: På hvilken måte kommer diskursene om valgfrihet og segregering til uttrykk i «Fritt skolevalg – høring om forslag til endringer i forskrift til opplæringsloven kapittel 6», og på hvilken måte er disse preget av det sosialdemokratiske og det markedsliberale kunnskapsregimet? For å besvare min overordnede problemstilling stilte jeg følgende forskningsspørsmål: På hvilken måte reproduseres og utfordres begrepet om fritt skolevalg som ideologisk common sense? Hvordan argumenterer ulike høringsinstanser for og imot fritt skolevalg i segregeringsdiskursen? Ved hjelp av Norman Faircloughs rammeverk for kritisk diskursanalyse analyseres og undersøkes hvordan det sosialdemokratiske og det markedsliberale kunnskapsregimet kommer til uttrykk i høringsnotatet og i en rekke høringssvar. Dette gjorde jeg ved å analysere hvordan ulike forestillinger av rettferdighetsprinsipp i utdanning og utdanningens verdigrunnlag og instrumentalitet kommer til uttrykk i høringsinstansenes diskursdeltakelse i diskursene om valgfrihet og segregering. Et av mine sentrale funn er at tilhengere av fritt skolevalg i all hovedsak trekker på det markedsliberale kunnskapsregimet, mens motstandere av inntaksordningen derimot i større grad trekker på det sosialdemokratiske kunnskapsregimet. Jeg finner på samme tid at dette ikke er eksklusivt: i enkelte høringsbidrag trekkes det både på det ene og det andre kunnskapsregimet, noe som i høyeste grad er i tråd med kunnskapsregimebegrepenes analytiske karakter. Dermed eksisterer det også en form for hybridisering av de ulike kunnskapsregimene i disse høringssvarene. Dette ser jeg i sammenheng med policybaner som utvikles innad i den norske utdanningssfæren og i samspillet mellom den norske og den internasjonale utdanningssfæren. Et hovedfunn i denne masteroppgaven er at ulike høringsinstanser ved hjelp av språket og sine retoriske og språklige valg gir uttrykk for forestillinger om hvordan samfunnet er generelt, og hvilke utfordringer og problemer som eksisterer i utdanning, skole og i inntaket til videregående skole spesielt. Med sine språklige valg og virkemidler deltar de i ulik grad i en kamp om definisjonsmakt samtidig som de anvender språket som en arena for forfektelse av egen ideologi - noe jeg ser i tråd med hegemonisk kamp - i sin deltakelse i diskursen om valgfrihet og segregering. Ved bruk av kritisk diskursanalyse som metode har jeg avdekket hvordan disse forestillingene kan forstås som rammet inn av ulike kunnskapsregimer som kulturelle referanserammeverk for problemidentifisering- og løsning i det utdanningspolitiske feltet.