Tuning In to Kids Emosjonell kompetanse i skolen – en pilotstudie Kartlegging av sammenhenger mellom skolepersonells emosjonelle kompetanse, håndtering av elever og relasjonskvalitet

Abstract

Sammendrag Emosjonell kompetanse dreier seg om hvordan man håndterer og tolker egne og andres følelser og følelsesuttrykk. I denne undersøkelsen har jeg vært opptatt av å kaste lys over emosjonell kompetanse i skolen med hensikt om å belyse egenskaper som kan fremme en effektiv og utviklende emosjonssosialisering i tråd med utdanningsdirektoratets mål for skolens bidrag til folkehelse og livsmestring. Nærmere bestemt har jeg sett på hvordan læreres emosjonelle kompetanse henger sammen med hvordan de håndterer og bygger relasjon med sine elever. Dataene har blitt hentet inn gjennom en pilotstudie som er gjort for å kartlegge nåværende emosjonell kompetanse blant lærere i forbindelse med kommende implementering av emosjonsveiledningsprogrammet «Tuning in To Kids – Skole». Utvalget i pilotstudien bestod av 165 skoleansatte (83% ansatt i lærerstillinger – derav betegnelsen lærer gjennom teksten, 83% kvinner) fordelt på fire norske barneskoler beliggende i samme bydel i en norsk storby. Vi benyttet spørreskjema for å hente inn data til studien. Jeg har gjennomført korrelasjonsanalyser og har kontrollert for informasjon om kjønn, utdanningslengde og arbeidserfaring i tillegg til tidligere deltakelse i programintervensjoner. Det finnes andre mulige forklaringer på funnene (se diskusjon og konklusjon), og det er viktig å bemerke at dette datamaterialet ikke er egnet til å trekke konklusjoner om årsak og virkning. Jeg fant en signifikant sammenheng mellom emosjonell kompetanse og håndteringsform, både for menn og kvinner. Det ble også vist at hyppigheten i bruk av en avvisende håndtering av elever tiltar ved økt stressnivå og ved økende utfordringer med emosjonsregulering hos de voksne. Økt stressnivå og vansker med regulering predikerte forekomst av avvisende håndtering. Det er imidlertid interessante forskjeller mellom kjønn, der menn rapporterer større vansker med emosjonsregulering og at de hyppigere anvender en emosjonsavvisende håndtering enn kvinner. Jeg fant også sammenhenger mellom tidligere deltakelse i kompetansehevende programintervensjoner og læreres håndtering av elever. Deltakelse predikerte signifikant en emosjonsveiledende håndtering, mens mangel på deltakelse predikerte signifikant en emosjonsavvisende håndtering. Videre fant jeg at emosjonell kompetanse predikerte relasjonskvalitet gjennom læreres emosjonsselvregulering og stressnivå – god regulering og lavere stress predikerte høyere grad av relasjonskvalitet. Denne studien viser også at deltakelse i tidligere intervensjoner signifikant predikerer høyere grad av relasjonskvalitet. Studien viser at det er en sammenheng mellom læreres emosjonelle kompetanse og hvordan de håndterer og bygger relasjon med sine elever. Disse resultatene er drøftet i lys av at dataene baserer seg på selvrapportering og at noen skalaer er nye i norsk kontekst eller i skolesammenheng.