Hide metadata

dc.date.accessioned2021-03-01T10:21:13Z
dc.date.available2021-03-01T10:21:13Z
dc.date.issued2021
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/83615
dc.description.abstractI forbindelse med utbedring av fv. 356 over Stokkeland bru og erosjonssikring av Søgneelva undersøkte Kulturhistorisk museum sommeren 2019 tre lokaliteter i dyrket mark. På den største lokaliteten, Sebbetåa 1, ble det avdekket en et gravfelt med minst åtte graver. Vi undersøkte også én steinalderboplass, én hulvei, tre deler av en åkerrein, kulturlag med slagg, 59 stolpehull, 42 kokegroper og 11 nedgravninger med uvisse funksjoner. Gravminnene lå i det nordre hjørnet av lokaliteten. Her ble det påvist fem fotgrøfter som tidligere har omsluttet gravhauger. Innenfor to av disse grøftene fremkom sentralgraver: én båtgrav og én grav som blant annet inneholdt en øks. I tillegg undersøkte vi tre graver uten en klar tilknytning til fotgrøfter: to båtgraver og én grav med sigd, kniv, linhekle og to bronseperler. Alle gravene tolkes som jordfestegraver og tidfestes til yngre jernalder (ca. 550–1050 e.Kr.). Hulveien strakk seg gjennom deler av gravfeltet og mot et krysningspunkt over Søgneelva. Trolig skal veien sees i sammenheng med gravplassen. Kokegropene lå i hovedsak innenfor og nedenfor gravfeltet. C14-dateringer viser at flesteparten av gropene ble etablert i romertid (ca. 1–400 e.Kr.), men enkelte er også tidfestet til førromersk jernalder (ca. 500–1 f.Kr.) og merovingertid (550–800 f.Kr.). Selve kulturlaget ble ikke aldersbestemt, men kokegroper i laget er datert innenfor tidsrommet romertid–tidlig merovingertid. Åkerreinen lå i et belte i den midtre og søndre delen av feltet. To definerte dyrkningslag i bunn av reinen ga dateringer til bronsealder og førromersk jernalder (ca. 1700–1 f.Kr.). Makrofossil- og pollenanalyser viste at området var preget av åpen, dyrkamark hvor man blant annet dyrket bygg. Fra et lag under åkerreina ble det samlet inn over 6500 gjenstander fra steinalder. Hoveddelen av materialet kan knyttet til produksjon av firesidige flintøkser, noe som kun har blitt påvist et fåtall ganger tidligere i Norge. Én enegget pilspiss og tre tangespisser av type A indikerer at økseproduksjonen foregikk i tidligneolittisk tid (ca. 3900–3300 f.Kr.). Sebbetåa 2 lå nordvest for Sebbetåa 1. Det ble avdekket 9 stolpehull og 8 kokegroper. Strukturene konsentrer seg mot nordsiden av lokaliteten, og situasjonen har sannsynligvis fortsatt under dagens bebyggelse. Én av kokegropene ble datert til romertid. Lokaliteten Stokkeland lå på østsiden av elva nordøst for Sebbetåa 1, i ytterkanten av en sving i det meandrerende elveløpet. Her ble det først gravd 29 ruter og funnet tre stykker flint. Deretter ble lokaliteten flateavdekket maskinelt, men kun én kokegrop avdekket. Denne ble datert til romertid. Prosjektleder: Axel Mjærum.en_US
dc.language.isonoen_US
dc.publisherKulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Arkeologisk seksjon
dc.relation.ispartofRapport Arkeologisk utgravning
dc.titleGravfelt og bosetningsspor fra jernalder, økseproduksjon i yngre steinalder og dyrkningsspor. Stokkeland, 417/9, Stausland, 418/16, Kristiansand, Agder.en_US
dc.typeResearch reporten_US
dc.creator.authorStokke, Jo-Simon F.
dc.identifier.urnURN:NBN:no-86346
dc.type.documentForskningsrapporten_US
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/83615/2/RPT_A_Kristiansand_Fv.+456Stokkeland.PDF


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata