Markens Grøde (1917) i et bokhistorisk perspektiv

Abstract

Markens Grøde (1917) forbindes gjerne med Hamsuns periode som jordbruker på Hamarøy og knyttes nært til nordlandsnaturen. Det er ikke helt galt, men et godt stykke fra sannheten. For det var sørover Hamsun flyttet da han ikke orket mer av jordbrukslivet nordpå. Og det var til byen Larvik i Vestfold fylke han reiste der han bosatte seg med familien og fullførte romanen.
 Artikkelen forsøker å belyse noen av rammebetingelsene for fullføringen av romanen. Det er betingelser knyttet til tid, sted og mennesker i nærmiljøet gjennom våren, sommeren og høsten 1917. Grenselandet der Hamsun leide seg et uthus for å arbeide, heter Nanset og lå mellom bykommunen Larvik og landkommunen Hedrum. Videre tar artikkelen for seg distribusjonen og resepsjonen av romanen og noen av de konsekvensene som fulgte med tildelingen av Nobels litteraturpris i 1920 for denne romanen.
 Av særlig interesse er det å undersøke hvilken virkning romanen hadde gjennom mellomkrigstiden med hensyn til den rasismen og antisemittismen som kommer til uttrykk i romanen. Mens flere anmeldere sluttet seg til Hamsuns synspunkter, advarte anmelderen Carl Joachim Hambro som den eneste, mot Hamsuns tenkemåte. Den belyses derfor nærmere gjennom møtet med handelsmannen Aron i romanen og Hamsuns nabo på Nanset, Israel Leib Sachnowitz.