Det ideelle rammeverket - En kvalitativ undersøkelse av unge menneskers holdninger til det å få barn

Abstract

I løpet av de siste ti årene har det skjedd markante endringer innen fruktbarhet i Norge. Det fødes færre barn, og vi blir stadig eldre før vi får vårt første barn (Sønstebø, 2020). Løsningen på dette problemet er for Erna Solberg å kunne legge til rette for at unge mennesker og studenter vil oppleve det enklere å få barn tidligere i livsløpet, slik at man kan få barn i studietiden eller tidlig i karriereetableringen (NRK, 2019). Denne studien har undersøkt hvordan 17 studenter i alderen 20-30 år oppfatter og tenker rundt barn og foreldreskapet i dagens Norge. Formålet med denne studien er å bidra til økt kvalitativ kunnskap om unges menneskers oppfatninger og holdninger omkring overgangen til voksenlivet og hvordan dette henger sammen med holdninger om barn og foreldreskapet. Med spørsmål som knyttes til hvordan forventninger om barn henger sammen med andre forventninger til tiden som ung, samt hvilke forutsetninger som er av betydning med hensyn til foreldreskapet, er de overordnede forskningsspørsmålene: Hvilke generelle oppfatninger har studenter i alderen 20-30 år om det å få barn? Hvilke forhold oppfatter studenter i alderen 20-30 år har betydning når en skal få barn? Er det kjønnsforskjeller i disse oppfatningene? For å besvare disse gjennomførte jeg tre fokusgruppeintervjuer, to med kvinner og en med menn. Prosjektet benytter seg av moderniseringsteori, med vekt på Anthony Giddens (1991) og Ulrich Becks (2002) samtidsdiagnose om det moderne samfunn, der begreper som «individualisering» og «risikoer» og «livsplannlegging» fungerer som fortolkende i hvordan deltakerne oppfatter ulike aspekter ved livet som ung og i møte med foreldreskapet. Analysen avdekker hvordan det å være ung eller student blir oppfattet som et motsetningsforhold – med forventinger man har til en selv, og forventinger fra samfunnet. Holdninger og oppfatninger om foreldreskapet viser til ulike forutsetninger for barn som opptrer som et «ideelt rammeverk». Analysen avdekker hvordan ulike rammebetingelsene innen foreldreskapet, vil oppfattes utfordrende å oppnå i det unge livsløpet, der først og fremst ulike forhold skal handle om en selv. Denne studien viser hvordan samfunnsvitenskapen kan bidra å belyse hvordan fruktbarhetsadferd rommer – ulike forventninger, holdninger og normer som kan bidra til å forstå en utsettelse av foreldreskapet.