| dc.description.abstract | Det skoleeiere gjør, eller ikke gjør, har direkte eller indirekte betydning for elevenes læring. Tidligere forskning viser at skoleeiere har en viktig rolle både med tanke på å vise mål og retning, og når det gjelder å legge til rette for læring i profesjons-fellesskap for skoleledere. Formålet med denne studien er å forstå på hvilke måter skoleeier anvender et helhetlig perspektiv i arbeidet med skoleutvikling. Denne oppgaven er en kvalitativ studie, der vi undersøker hvordan skoleeier kan bidra til skoleutvikling gjennom målrettede tiltak i grunnskolen. Vi har intervjuet en representant for skoleeier og to rektorer i tre forskjellige kommuner på Østlandet. Vi rammer inn oppgaven med kapittel 3.5. i Overordnet del om skoleutvikling og profesjonsfellesskap (Kunnskapsdepartementet, 2017b), og teorier om organisasjonslæring og ledelse. Vi finner at skoleeier bidrar med mange målrettede tiltak. Alle skoleeierne forteller om tydelige utviklingsområder som det satses på. De forteller også om planer og tidsperspektiv for utviklings-områdene. Det er imidlertid ulikt hvorvidt vi kan se sammenheng mellom utviklingsområder i kommunen og den enkelte skole, slik rektorene beskriver disse. I alle kommunene forteller informantene om en viss grad av medvirkning fra lærere eller plangruppe, men til elever og foreldre gis det mest informasjon. Vi ser i liten grad tydelige samskapingsprosesser på alle nivåer. Informantene er da også klar over at dette er et område de må utvikle seg på. Videre finner vi at rektorene i stor grad er fornøyde med hvordan profesjonsutvikling for skoleledere er tilrettelagt. De forteller at det har vært en god utvikling på møtene i profesjonsfellesskapet, der læringsprosesser, modellering og refleksjon prioriteres i mye større grad enn tidligere. Det kommer tydelig frem at tillit og psykologisk trygghet er vektlagt fra skoleeiers side. En stor forskjell i kommunene finner vi i hvordan de har organisert samarbeid med andre skoler. Her er det et spenn fra at rektorer skal ta initiativ til dette selv, til at det er faste nettverksgrupper som løser oppdrag og gir innspill til skoleledermøtene. Implikasjoner for ledelse som avtegnes handler om å legge til rette for bedre samskapingsprosesser i utviklingsarbeid, særlig ut til elevnivå. Skoleeier kan også søke å utnytte lærings- og utviklingspotensialet i skoleledergrupper i enda større grad. Regelmessig samarbeid mellom skoler, med påfølgende evaluering av prosesser og innhold, kan føre til større utviklingskraft i organisasjonen. Vi tror at noe mer målrettet innhold og utfordringer i lærende skoleledermøter kan bidra til dette. | nob |