Hvor desentralisert er desentralisert ordning for kompetanseutvikling? En studie av samarbeid om skoleutvikling mellom skoleeier og skoleledere i tre kommuner

Abstract

Denne masteroppgaven er en kvalitativ studie av hvordan skoleeiere og skoleledere samhandler om valg av områder for skoleutvikling innenfor desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen (dekomp). Studiens teoretiske rammeverk er Røviks (2007) translasjonsteori. Datagrunnlaget kommer fra tre store norske kommuner. I hver kommune er skolesjef og en rektor intervjuet. Studien viser at skoleeiere og skoleledere har vent seg til å få signaler om skoleutvikling fra nasjonale myndigheter, og at de i stor grad forstår skoleutvikling som føringer eller praksis som kommer til skolen utenfra og som skolen skal implementere. Studien viser at skolesjefene i stor grad begrunner sine strategiske valg for skoleutvikling ut fra nasjonale føringer, og at rektorene i noe større grad begrunner valg av utviklingsområder ut fra skolens lokale behov. Utviklingstiltak må være forankret på den enkelte skole, og denne studien peker på faktorer som har betydning for lokal forankring og for sammenhengen mellom enkeltskolers utviklingsbehov og skoleeiers felles plan for skoleutvikling. Skolesjefene i studien er opptatt av å bygge kapasitet for skoleutvikling på den enkelte skole, og studien peker på faktorer som både kan bidra til og forstyrre slik kapasitetsbygging. Studien viser at skoleeier og skoleledere på enkeltskoler samhandler om valg av områder for skoleutvikling, men at samhandlingen i svært liten grad omfatter dekomp-ordningen. I kommunene som er studert, skjer aktiviteter innenfor dekomp i stor grad uavhengig av den enkelte skoles egne planer for skoleutvikling. Skolesjefene og rektorene i studien har erfart dekomp som en ordning der universiteter og høyskoler tilbyr kurs innenfor de fagområdene der de har kompetanse. Studien tyder på at dette er i endring. Studien har flere generelle og praktiske implikasjoner. En generell implikasjon er at skoleutvikling blir forstått både som at nasjonale føringer skal implementeres på den enkelte skole og som utviklingsarbeid basert på den enkelte skoles lokale behov, og at disse ulike forståelsene kan skape spenninger. Praktiske implikasjoner er at skoleeier må involvere skoleledere og lærere i valg av utviklingsområder og at skoleeier må være bevisst omfanget av forventninger som enkeltskoler må forholde seg til. En annen praktisk implikasjon gjelder dekomp-ordningen: For at ordningen skal bidra til skoleutvikling på den enkelte skole, må ordningen i større grad enn i dag utvikles som partnerskap der enkeltskoler, skoleeiere og UH-sektor gjensidig bidrar til å avdekke enkeltskolers reelle utviklingsbehov og bidrar til å møte disse behovene.