Ledelse av utviklingsarbeid ved innføring av fagfornyelsen høsten 2020

Abstract

1. august 2020 ble fagfornyelsen iverksatt ved alle landets skoler. Denne studien er en kvalitativ undersøkelse av ledelsespraksis i forberedelsesfasen til innføring av Kunnskapsløftet 2020. Formålet er å beskrive, forstå og gi økt kunnskap om hvordan skoleledere leder arbeidet i profesjonsfellesskapet i implementeringsfasen. I studien undersøker jeg hvordan skoleledere leder det desentraliserte utviklingsarbeidet, på hvilke måter tillitsvalgte er involvert i prosessen og hvilke refleksjoner skoleledere gjør seg om dybdelæringsbegrepet. Videre undersøkes om forståelsen av dybdelæringen har noen innvirkning på ledelsesutøvelsen. Innføringen av Kunnskapsløftet 2020 er statlig initiert, men det forventes at utviklingsarbeidet med implementeringen skal foregå som desentralisert kompetanseheving. Problemstillingen for studien er: Hvordan leder skoleledere arbeidet med å forberede innføringen av fagfornyelsen høsten 2020? Jeg retter et spesielt søkelys på skolelederes forståelse av dybdelæring. Studien er begrenset til å omhandle ledelsesutøvelse på barnetrinnet. Den empiriske delen av studiet er basert på intervjuer av fire skoleledere fordelt på to kommuner. Jeg har valgt å benytte semi-strukturerte intervjuer for innsamling av empiri. Intervjuspørsmålene ble kategorisert etter temaer, og på dette grunnlaget foretok jeg en tema- og begrepsanalyse av datamaterialet. Funn fra studien viser at på tross av noe ulike ledelsesstrukturer i ledergruppene og ledelsesressurs ved skolene, er det mange fellestrekk ved måten utviklingsarbeidet ledes på. Arbeidet ledes i rammen av skolebasert kompetanseutvikling og utføres i stor grad gjennom distribuering av ledelse. Denne ledelsespraksisen kommer til uttrykk ved at både skoleledere og lærere ansvarliggjøres i utviklingsarbeidet i profesjonsfellesskapet. Dette gjelder både på kommune- og skolenivå i studien. I tillegg har alle skolelederen fokus på å lede lærernes læring og utvikling og utøver med dette ledelsesdimensjonen, som ifølge elevsentrert ledelse, har størst effekt på elevenes læring. Alle skolelederne i undersøkelsen benytter Utdanningsdirektoratets «Kompetansepakke for innføring av nytt læreplanverk». Lærerne har gjennom kompetansepakka blitt involvert i arbeidsformer som bærer preg av aspekter ved dybdelæringen slik som å samhandle, reflektere og utvikle forståelse for innholdet i fagfornyelsen. Funn viser at skolelederne uttrykker at dybdelæring har fått en sentral og tydelig plass i fagfornyelse. De ser betydningen av dybdelæringen og har sine refleksjoner med seg inn i ledelsesutøvelse som bakteppe i valg av organisering, metoder og tilrettelegging. Ledelsen av utviklingsarbeidet foregår i spenningsfeltet mellom profesjonsutvikling ovenfra og profesjonsutvikling innenfra. Styringssignaler legger visse føringer for utviklingsarbeidet, mens utviklingsarbeidet foregår i samskapingsprosesser i profesjonsfellesskapet. Skolelederne i studien viser god tilrettelegging for skolebasert kompetanseutvikling i arbeidet med å implementere den nasjonale satsningen til lokal skolekontekst. I dette utviklingsarbeidet anbefaler både utdanningsmyndighetene og fagforeningene involvering av tillitsvalgt i prosessen. Funn fra studien viser at alle skolelederne involverer tillitsvalgt i utviklingsarbeidet, men at graden av involvering er varierende.