Hvordan er ledelse av arbeidet med innføringen av Kunnskapsløftet 2020 (LK20) distribuert, situert og erfart i profesjonsfelleskapet? - et empirisk eksempel fra reformarbeid på ungdomstrinnet

Abstract

Sammendrag Dette er en kvalitativ studie av et reformarbeid på ungdomstrinnet. Formålet med studien er å utvikle kunnskap om ledelse av arbeidet med innføringen av Kunnskapsløftet 2020 (LK20). Vår problemstilling er Hvordan er ledelse av arbeidet med innføringen av Kunnskapsløftet 2020 (LK20) distribuert, situert og erfart i profesjonsfellesskapet? For å svare på problemstillingen har vi undersøkt praksis ved en ungdomsskole under arbeidet med innføringen av ny læreplan. Vi har fulgt skolen over en måned og gjennomført kvalitative forskningsintervjuer av ledere og lærere, og observasjon av møter og arbeid i grupper. Som teoretisk rammeverk har vi tatt i bruk teori om distribuert ledelse (jf. Spillane, 2006), et sosiokulturelt syn på læring (jf. Dysthe, 2001), og Wells (1999; 2002) fremstilling av en læringsprosess som kunnskapsbygging. I analysene av kunnskapsbyggingsprosseser mellom lærerne i gruppearbeidene tok i vi bruk et analytisk rammeverk utviklet av Middleton (2010). Vi fant at skolelederne erfarte at det var rom for å gjøre lokale tilpasninger i arbeidet med innføring av ny læreplan, men at prosessen likevel bar preg av å være styrt gjennom føringer fra myndighetene. Et annet funn er at ledelse av arbeidet med innføring av LK20 kan forstås som distribuert, gjennom at den er strukket over flere personer og ulike situasjoner. Vi har identifisert at enkeltledere og lærere tar og får sentrale roller i arbeidet. Ut fra funnene våre argumenter vi for at det å lede et arbeid med innføring av nye læreplaner krever oppmerksomhet mot flere aktørene og ulike prosessene som oppstår i interaksjonene mellom de. Vi har også sett at gruppearbeid i fagteam av lærere kan føre til kollektiv kunnskapsbygging i profesjonsfelleskapet. Det er imidlertid forskjellige lærings- og kunnskapsbyggingsprosesser på de ulike gruppene.. Dette kan henge sammen med forholdet mellom hvilken informasjon lærerne får, hvilke verktøy de tar i bruk og hvilke erfaringer de har med seg. Implikasjoner for ledelse kan være en økt bevissthet om kompleksiteten i hva som påvirker ledelse av læring. Dette gjennom kunnskapsbygging i lærernes profesjonsfelleskap. Blant annet handler dette om hvordan ledelsen gjør valg av kunnskapsressurser og verktøy som lærerne har tilgang til i et utviklingsarbeid, samt hvordan lærerne kan involveres i dette.