Spenningen mellom seksualisering og infantilisering

Abstract

Kjønn har skiftet beite i vår tid. I løpet av de siste 50 årene har kjønn flyttet seg fra primært å uttrykke seg gjennom utdanning, arbeidsdeling, økonomi og politikk, til å uttrykke seg gjennom kropp og seksualitet. Dette er selvfølgelig en altfor grov generalisering ettersom økonomien fortsatt preges av en ganske sterk kjønnsulikhet, og ettersom kropp og seksualitet alltid har vært et viktig domene for kjønn, ikke minst i ungdomsalderen. Og det er det faktisk på tvers av kulturer, om enn i noe ulik form og med noe ulik vekt. Likevel vil jeg benytte meg av denne brede pensel for å tegne opp rammeverket for en analyse av ungdom, kropp og kjønn i senmoderniteten. Jeg vil altså hevde at mens arbeid og omsorg har beveget seg mot avkjønning de siste par generasjoner, har kropp og seksualitet blitt rekjønnet og blitt viktigere som bærer av kjønn. I en situasjon hvor presset på skole og utdanning samtidig har økt for begge kjønn gir dette seg noen særlige utslag. Det jeg især vil trekke frem her er spenningen mellom økt seksualisering på den ene siden og økt infantilisering på den andre siden.