| dc.description.abstract | En rekke studier har vist at det foreligger betydelige helseforskjeller i Norge; både på tvers av befolkningen og på tvers av bosted. Denne studien tar dermed sikt på å utforske i hvilken grad helseforskjellene vairer med sentralitetsnivå og om disse forskjellene kan forklares. Den tidligere forskningslitteraturen indikerer at geografiske helseforskjeller i stor grad lar seg forklares ved å utgangspunkt i individegenskaper ved befolkningen, ettersom det er vist å være en sterk sammenheng mellom individers helse og sosioøkonomiske faktorer som utdanning, inntekt og yrke (Næss et al. 2012). Denne studien kommer derfor til å ta høyde for om bosteders ulike befolkningssammensetning kan være årsak til at helse varierer. Imidlertid er det også vist at egenskaper ved bosted kan påvirke folks helse i helseulikhetslitteraturen (Lynch et al. 2004; Wilkinson et al. 2009). Blant annet er det postulert at økonomisk ulikhet vil ha en selvstendig effekt på helsen fordi vi mennesker stadig vil sammenlikne oss selv med andre, noe som kan være psykososial belastende dersom det er store inntektsulikheter (Wilkinson et al. 2009). Ettersom sentrale tettsted er vist å ha et gjennomgående høyere nivå av økonomisk ulikhet enn mindre sentrale tettsted, er det således plausibel at folk i storbyene har en noe dårligere helse enn folk i resten av landet (SSB, 1995). Datamaterialet analysen baserer seg på er hentet fra Levekårsundersøkelse om helse, 2015. Tversnittundersøkelsen ble utført i 2015, og innehar et nettoutvalg på 8164 personer av kvinner og menn i alderen 16 år og ut. Helsemålet er basert på egenvurdert helse, mens forklaringsvariabelen fanger opp ulike sentralitetsnivå målt med en firdeling av sentralitetsvariabelen; fra over 100 000 bosatte som det øverste sentralitetsnivået til under 2000 bosatte som det nederste sentralitetsnivået. Resultatet fra den enkleste analysemodell viser at folk i sentrale tettsted har klart best helse sammenlignet med folk i de mindre sentrale tettstedene. Denne observasjonen ser imidlertid ut til å skyldes trekk ved bybefolkningen; hvor bybefolkningen er forholdsvis yngre med flere yrkesaktive, med høyere utdanning og inntekt, sammenlignet med befolkningen i de mindre sentrale tettstedene. Når jeg tar høyde for den demografiske og sosioøkonomiske befolkningssammensetningen i de ulike stedene finner jeg nemlig en omvendt sammenheng: folk i de mindre sentrale tettstedene oppgir å ha en klart bedre subjektiv helse enn folk i de sentrale tettstedene. Imidlertid kan noen tilleggs analyser vise at også foreligger noen distinksjoner her: Blant annet finner jeg at folk med høy inntekt oppgir å ha en bedre subjektiv helse i storbyene, sammenlignet med tilsvarende grupper i resten av landet; mens folk med lav inntekt har en signifikant dårligere subjektiv helse i storbyene sammenlignet med folk med høy inntekt. I oppgaven diskuteres det om det kan være storbyenes nivå av økonomisk ulikhet er årsak til at 1) folk i storbyene har dårligere subjektiv helse enn folk i de mindre sentrale tettstedene, og 2) folk med lav inntekt har en signifikant dårligere helse i storbyene sammenlignet med folk med høy inntekt. Jeg diskuterer også om storbyenes bomiljø, forurensningsnivå, støynivå og omfang av helsetjenester kan være medvirkende for at helsen både vairer innad mellom de to ulike inntektsgruppene, og med sentralitetsnivå. Jeg finner imidlertid kun støtte for inntektsulikhetshypotesen i en samspillanalyse mellom inntektsulikhet og subjektiv helse i storbyene; hvor inntektsulikhet ser ut til å ha en svak men negativ effekt på helsen til folk i storbyene – uten at det er tilsvarende mønster for folk i resten av landet, kontrollert for individuell inntekt. Isolert sett kan dette antyde at et høyere nivå økonomisk ulikhet i sentrale tettsted er pådriver for at den subjektive helsen vairer med sentralitetsnivå. Sammenhengen i samspillanalysen er likevel ikke stabil når jeg utvider med kontroll for flere individvariabler. I kontrast til inntektsulikhetshypotesen finner jeg også at inntektsulikhet har en svak men positiv effekt på den subjektive helsen til folk med høy inntekt. Ettersom jeg ikke finner støtte for inntektsulikhetshypotesen i noen av mine øvrige regresjonsmodeller oppleves evidensgrunnlaget for hypotesen til dels sprikende og motstridende, og hypotesen blir dermed stående som ubesvart i oppgaven. Avslutningsvis konkluderer jeg, som flere før meg i helseulikhetslitteraturen, at det er individuelle egenskaper og den ulike befolkningssammensetningen som er hovedårsak til at helsen varierer med sentralitetsnivå. Det gjenstår imidlertid mer uforklart i oppgaven hvorfor folk i små til mellomstore tettsted oppgir å ha bedre helse folk når jeg tar høyde for den ulike befolkningssammensetningen; her anser jeg å bare ha kommet et stykke på vei. | nob |