| dc.description.abstract | I dagens samfunn ser vi en stadig økning av flerspråklige elever i norske klasserom. Som følge av mangelen på kunnskap rundt flerspråklighetsopplæring og anerkjennelse av elevers språklige repertoar, opplever mange elever at deres språklige identitet blir devaluert i klasserommet (Wedin, 2017). Jeg ønsker dermed med denne kvalitative studien å undersøke hvordan språklig mangfold kan bli brukt som ressurs i klasserommet. Min problemstilling er: Hvordan konstruerer elever sin flerspråklige identitet gjennom kreativ skriving? Jeg har valgt en telling case (Mitchell, 1984) som gjorde det mulig å utforske kreativ skriving. Jeg utarbeidet et skriveopplegg i samarbeid med en erfaren lærer i voksenopplæring i en klasse med nyankomne elever. Tema for skriveoppgaven omhandlet elevenes drømmer og virkelighet, og her har elevene blitt oppfordret om å trekke veksler på hele sitt flerspråklige repertoar. Datamaterialet består av identitetstekster fra fem kvinnelige flyktninger fra Somalia og Syria, supplert med semi-strukturerte intervjuer med artefakter (språkportretter, selvvalgte bilder og identitetstekstene) og feltnotater fra deltagende observasjon. Analysen viser at elevene har et stort språklig repertoar, men kun noen få deler av repertoaret blir utnyttet i konstruksjonen av identitetstekstene. Deltakerne i studien har i større grad produsert enspråklig produkter, til tross for at oppgaven åpnet for språklig variasjon. På den ene siden kan dette tyde på at elevene har forventninger til skolen og er kjent med den dominerende enspråklighet- og språkriktighetsdiskursen (Dewilde, 2016a, s. 39), og forbinder derfor skolen med et sted der læring skal skje “på korrekt vis”. På den annen side kan de enspråklige produktene skyldes deltakernes utrygghet i de andre språkene de har i sitt repertoar, noe som kan være med på å hindre dem fra å utforme systematiske, flerspråklige tekster der flere deler av repertoaret blir utnyttet. Et overveiende funn er at det ligger følelser, erfaringer og investeringer bak de enspråklige produktene, som kan ha forårsaket de enspråklige resultatene. For det første viser funnene mine at elevene investerer i det norske språket, et språk som deltakerne assosierer med utdanning, positiv selvfølelse og trygghet. For det andre viser funnene mine at deltakerne også skriver og investerer i hjemmespråket, da de forbinder det med minner og tidligere erfaringer. Til slutt viser mine funn at når elevene først tillater seg å være kreative, uttrykker de seg gjennom emojier, selvvalgte bilder eller trekker veksler på språkene som er av stor verdi for dem. | nob |