| dc.description.abstract | Forsikring er trolig noe folk flest har hørt om, og sikkert har i form av reiseforsikring, helseforsikring eller lignende. Den forsikringsavtalen beskytter deg økonomisk, og hvis du er uheldig vet du at du får en økonomisk kompensasjon som skal støtte deg i den uheldige situasjonen. Det du kanskje ikke vet er at når du melder inn en skadesak, så blir den transportert til og bearbeidet av analytiske blikk, digitale systemer, fargekoder og sentrale registre som undersøker bak kulissene om din skademelding er legitim eller et forsøk på forsikringssvindel. Har du en legitim skade og et reelt erstatningskrav, så går det som oftest bra. Har du derimot overdrevet skadeomfanget eller skapt fiktive skader for å urettmessig få en økonomisk utbetaling, kan du forvente at få en telefon fra en utreder. Hva er så en utreder? Sentrale registre – hvilke registre er det? Hva menes med analytiske blikk og fargekoder? Alt dette og mer vil bli undersøkt i min masteroppgave som heter «svik». Denne masteroppgaven presenterer den ukjente polisiære virksomheten til forsikringsbransjen, og tydelig illustrerer hvordan forsikringsbransjen jobber med å avdekke forsøk på forsikringssvindel eller svik. I tillegg går dette prosjektet enda mer i dybden, ved å undersøke det ukjente og private «svikbildet» til Norge innen privat skadeforsikring. Oppgaven tar i bruk en metodetriangulering med både kvalitative og kvantitative metoder som intervju, observasjon, krysstabellanalyse og lineære sannsynlighetsmodeller for å undersøke hvordan forsikringsbransjen jobber med svik, og «svikbildet» som sannsynligheter av kjennetegn på hvem som svindler på privat skadeforsikring. Oppgavens analyser og resultater vil så sammenlignes med politiets polisiære metoder, og SSB og politiets offentlige kriminalstatistikk om bedragerilovbrudd. Der vil ulike temaer som motivasjon, logikk, rettslig grunnlag for etterforskning, legitimitet vs. omdømme, anmeldestilbøyelighet, stopp-og-sjekk og mye annet diskuteres i sammenheng med forsikringsbransjen som en privat aktør og politiet/SSB som en offentlig aktør. Hvordan forsikringsbransjen jobber med å avdekke svik er i seg selv svært interessant og noe ulikt politiets arbeidsmetoder. Hvordan «svikbildet» ser ut for de som «oppdages» og de som «anmeldes» for svik, er i seg selv interessant for å beskrive et internt «kriminalitetsbildet» av hvem som svindler på forsikringen. Likevel anbefaler jeg leseren av denne oppgaven å ha bildet av straffesakskjeden og ordet «mørketall» i bakhodet. Grunnen til det er at denne oppgaven i sin helhet er en kvalitativ og kvantitativ illustrering av «sviksakskjeden» til forsikringsbransjen fra da lovbruddet oppdages til det anmeldes. De sosiale prosessene internt i forsikringsbransjen, som påvirker Finans Norges «svikstatistikk», som deretter påvirker offentlig kriminalstatistikk til politiet og SSB – er det denne oppgaven i sin helhet illustrerer. Svikstatistikken er en del av offentlighetens mørketall i kriminalstatistikken. Hvem som «oppdages» og hvem som «anmeldes» for svik, er et resultat av de polisiære- og sosiale prosessene for hvordan forsikringsbransjen jobber med svik. Uten å ytterligere avsløre, gjenspeiler selve ordet svik en gråsone mellom det private og det offentlige. | nob |