| dc.description.abstract | Bakgrunn Den forventede økningen i eldrebefolkningen, og Samhandlingsreformens krav om at kommunen skal ta imot utskrivningsklare pasienter raskere, skapte et initiativ til å omstille deler av sykehjemsdriften i Oslo kommune. Egne helsehus, hvor alle korttids og rehabiliteringsplasser ble samlet, ble etablert i 2015. Det ble gjort et grundig forarbeid før etableringen, men det er så langt ikke gjort noen mer kvantitativ vurdering av effekten. Forekomsten av hoftebrudd øker sterkt med alder, og hoftebruddpasienter er en stor pasientgruppe på kommunale rehabiliteringsplasser. Denne oppgaven sammenlikner ulike utfall for denne pasientgruppen, før og etter etableringen av helsehusene. Data For totalt 265 hoftebruddpasienter på kommunalt rehabiliteringsopphold i årene 2014 eller 2018, ble det hentet ut data om kjønn, alder, bostedsbydel, oppholdslengde, funksjonsnivå målt som ADL-score ved ulike tidspunkt, om pasienten reiste hjem eller ikke, og ett års mortalitet. Alle data ble hentet ut fra kommunens fagsystem for omsorgstjenesten (Gerica). Resultater I begge årene var flest pasienter kvinner, med median alder 82 år. I begge periodene reiste 70% hjem etter rehabilitering, og det var ingen signifikant forskjell på ett års mortalitet. Oppholdslengden var imidlertid signifikant redusert fra 2014 til 2018, med median 7 dager. Multippel regresjonsanalyse, gjort for variablene alder, kjønn og funksjonsnivå før hoftebrudd (ADL-1), fant bare kalenderåret som signifikant forklaringsvariabel, med en Exp(koeff) 0,78 (p-verdi 0,01). Variabel for funksjonsnivå, (ADL-sumscore), lå signifikant høyere for 2018-pasientene ved alle måletidspunkt, og tyder på at 2018-pasientene hadde et gjennomgående større bistandsbehov enn pasientene med hoftebrudd i 2014. Det ble ikke funnet noen signifikant forskjell mellom de to pasientgruppene på variabelen for endring i funksjonsnivå, fra før hoftebrudd til etter gjennomført rehabilitering (ADL-diff.). Konklusjon Funnene i oppgaven tyder på at etableringen av helsehus har vært en gunstig endring for hoftebruddpasientene i Oslo. Oppholdslengden er redusert, uten at dette later til å ha ført til dårligere kvalitet på tilbudet til pasientene. Om funnene kan overføres til andre pasientgrupper ved helsehus er imidlertid usikkert. | nob |