Hide metadata

dc.contributor.authorSeterelv, Siri Schøyen
dc.date.accessioned2020-11-30T14:18:19Z
dc.date.available2020-11-30T14:18:19Z
dc.date.issued2020
dc.identifier.citationSeterelv, Siri Schøyen. Har etableringen av helsehus i Oslo kommune ført til mer effektiv rehabilitering for hoftebruddpasientene?. Master thesis, University of Oslo, 2020
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/81234
dc.description.abstractBakgrunn Den forventede økningen i eldrebefolkningen, og Samhandlingsreformens krav om at kommunen skal ta imot utskrivningsklare pasienter raskere, skapte et initiativ til å omstille deler av sykehjemsdriften i Oslo kommune. Egne helsehus, hvor alle korttids og rehabiliteringsplasser ble samlet, ble etablert i 2015. Det ble gjort et grundig forarbeid før etableringen, men det er så langt ikke gjort noen mer kvantitativ vurdering av effekten. Forekomsten av hoftebrudd øker sterkt med alder, og hoftebruddpasienter er en stor pasientgruppe på kommunale rehabiliteringsplasser. Denne oppgaven sammenlikner ulike utfall for denne pasientgruppen, før og etter etableringen av helsehusene. Data For totalt 265 hoftebruddpasienter på kommunalt rehabiliteringsopphold i årene 2014 eller 2018, ble det hentet ut data om kjønn, alder, bostedsbydel, oppholdslengde, funksjonsnivå målt som ADL-score ved ulike tidspunkt, om pasienten reiste hjem eller ikke, og ett års mortalitet. Alle data ble hentet ut fra kommunens fagsystem for omsorgstjenesten (Gerica). Resultater I begge årene var flest pasienter kvinner, med median alder 82 år. I begge periodene reiste 70% hjem etter rehabilitering, og det var ingen signifikant forskjell på ett års mortalitet. Oppholdslengden var imidlertid signifikant redusert fra 2014 til 2018, med median 7 dager. Multippel regresjonsanalyse, gjort for variablene alder, kjønn og funksjonsnivå før hoftebrudd (ADL-1), fant bare kalenderåret som signifikant forklaringsvariabel, med en Exp(koeff) 0,78 (p-verdi 0,01). Variabel for funksjonsnivå, (ADL-sumscore), lå signifikant høyere for 2018-pasientene ved alle måletidspunkt, og tyder på at 2018-pasientene hadde et gjennomgående større bistandsbehov enn pasientene med hoftebrudd i 2014. Det ble ikke funnet noen signifikant forskjell mellom de to pasientgruppene på variabelen for endring i funksjonsnivå, fra før hoftebrudd til etter gjennomført rehabilitering (ADL-diff.). Konklusjon Funnene i oppgaven tyder på at etableringen av helsehus har vært en gunstig endring for hoftebruddpasientene i Oslo. Oppholdslengden er redusert, uten at dette later til å ha ført til dårligere kvalitet på tilbudet til pasientene. Om funnene kan overføres til andre pasientgrupper ved helsehus er imidlertid usikkert.nob
dc.language.isonob
dc.subjecteffekter av omorganisering
dc.subjecthoftebruddpasienter
dc.subjectrehabilitering
dc.subjecthelsehus.
dc.subjectKommunehelsetjeneste
dc.subjectOslo kommune
dc.titleHar etableringen av helsehus i Oslo kommune ført til mer effektiv rehabilitering for hoftebruddpasientene?nob
dc.typeMaster thesis
dc.date.updated2020-11-30T14:18:20Z
dc.creator.authorSeterelv, Siri Schøyen
dc.identifier.urnURN:NBN:no-84332
dc.type.documentMasteroppgave
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/81234/1/Seterelv-Masteroppgave-2020.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata