Kunnskapsbaserte fagprosedyrer som kunnskapskilde i hjemmesykepleien

Abstract

Sammendrag: Masteroppgaven består av to deler; en artikkel og en refleksjonsoppgave. Formål: Studiens hensikt var å undersøke sykepleieres syn på og erfaringer med bruk av kunnskapsbaserte fagprosedyrer i hjemmesykepleien. Dette presenteres i artikkelen. I refleksjonsoppgaven søkes ytterligere forståelse for betydningen de identifiserte forholdene kan ha for implementering av kunnskapsbaserte fagprosedyrer. Teoretisk forankring: En måte å fremme kunnskapsbasert praksis på er å utvikle og publisere standarder som kunnskapsbaserte fagprosedyrer. Kunnskapsbaserte fagprosedyrer beskriver hvordan avgrensede praktiske oppgaver av klinisk karakter bør utføres. Resultater fra tidligere studier avdekker ulike faktorer som påvirker sykepleieres mulighet for å ta i bruk kunnskapsbaserte standarder i praksis. Det finnes imidlertid mindre kunnskap om bruk av kunnskapsbaserte fagprosedyrer i hjemmesykepleien enn i andre praksisarenaer. Metode: Kvalitativt beskrivende design der individuelle semi-strukturerte intervjuer med seks sykepleiere i kommunal hjemmesykepleie ble analysert med utgangspunkt i Braun og Clarkes metode for tematisk analyse. Resultater: Artikkel: Informantene hadde et positivt syn på kunnskapsbasert praksis, og opplever kunnskapsbaserte fagprosedyrer som en viktig kunnskapskilde som bidrar til faglig trygghet og kvalitet i tjenesten. Informantene tilpasset kunnskapsbaserte fagprosedyrer til lokal kontekst, og tillot seg handlingsrom i fagprosedyreutøvelsen basert på erfaringskunnskap, rammebetingelser og pasientens preferanser. Til tross for sykepleiernes positive syn utfordres bruken av kunnskapsbaserte fagprosedyrer av flere faktorer; tidspress, tilgjengelighet, læringsmiljø og lederstøtte. Informantene ytret behov for en mer systematisk innsats for å underbygge kunnskapsbasert praksis. Refleksjonsoppgave: Barrierene informantene beskrev kan relateres til ulike perspektiver fra implementeringsforskning: Egenskaper ved fagprosedyrene, brukerne av fagprosedyrene og lokal kontekst påvirker hvorvidt implementering av kunnskapsbasert praksis lykkes. Konklusjon: Kunnskapsbaserte fagprosedyrer er betydningsfulle for sykepleie, spesielt for å opprettholde kvaliteten på fagutøvelsen. Flere ulike faktorer utfordrer sykepleiernes handlingsrom og virker som barrierer for bruk av kunnskapsbaserte fagprosedyrer i praksis. I takt med vekst i antall pasienter og nye behandlingsoppgaver i hjemmet trengs økt satsing på kunnskapsbasert praksis i hjemmesykepleien. For å sikre vellykket implementering bør sykepleiere i hjemmesykepleien i større grad være fremtidens målgruppe for, og dessuten aktør i utvikling av, kunnskapsbaserte fagprosedyrer.