| dc.description.abstract | Tema/ problemstilling: Omtrent 5000 barn i alderen 0-18 år innlegges norske sykehus årlig for observasjon og behandling etter hodeskade. Riktig diagnostikk og vurdering av alvorlighetsgrad er viktig da en hodeskade potensielt kan få store konsekvenser, og i verste fall hodeskade, koma og død. Den første vurderingen av et barn med hodeskade gjøres ofte på legevakt. Derfor er det spesielt viktig at vurderingen er standardisert og kvalitetssikret ved denne enheten. I utredningsfasen er det viktig å gjøre minst mulig skade. Observasjon og CT, som er en del av dagens retningslinjer, kan begge skade barnet på hver sin måte. I tillegg er det ressurskrevende. Derfor ønsker vi å undersøke muligheten for bruk av biomarkøren S100B, en markør for skade av hjernens gliaceller, i diagnostikk av hodeskader.
Kunnskapsgrunnlag: S100B i diagnostikk av hjerneskade har en sensitivitet på 100%, spesifisitet på 34% og negativ prediktiv verdi på 100%. Biomarkøren er dermed en markør for eksklusjon, men ikke bekreftelse, av hodeskader. For å oppnå pålitelige testresultater er det avgjørende at prøven tas innen 3 t etter hodeskaden. Referanseverdier for barn har vist seg vanskelig å definere da markøren i serum varierer med alder og gir derfor lav spesifisitet. Dette kan gjøre implementering problematisk.
Tiltak/ kvalitetsindikatorer: Tiltak innebærer taking av venøs S100B på barn vurdert av lege til å ha lette hodeskader (LHS), GCS (Glasgow Coma Scale) 14-15 og moderat til lav risiko for hodeskade. Dette innebærer blant annet kursing av sykepleier og leger i pediatrisk GCS og kartlegging av risikofaktorer for hodeskade. For å vurdere effekt av tiltaket er det viktig at indikasjon, taking av biomarkøren og rekvirering av CT journalføres, slik at en journalgjennomgang for kvantifisering er mulig. Ved innføring av S100B, er målet at antall CT og observasjonstid reduseres.
Ledelse/ organisering: Vi har tenkt å gjennomføre prosjektet som et pilotprosjekt. Legevaktens overlege og en frivillig sykepleier står i front for prosjektet. De har i oppgave å innføre S100B ved hjelp av PUKK-modellen og engasjere de resterende ansatte i prosjektet. Etter 3 måneder gjøres en evaluering av måloppnåelse, motstand mot prosjektet og dets gjennomførbarhet ved Asker og Bærum legevakt.
Konklusjon: Da det foreløpig ikke er noen enighet om referanseverdi ved bruk av S100B hos barn konkluderer vi med at prosjektet ikke bør gjennomføres i dag. Den dagen en referanseverdi er klar bør prosjektet iverksettes. | en_US |