Digitaliseringsvennlig lovgivning

Abstract

Denne oppgaven tar for seg spørsmål tilknyttet digitaliseringsvennlig lovgivning. Hovedfokuset har vært på å analysere begrepsbruken i forbindelse med lovgivning som fremmer digitalisering. Den begrepsforståelsen har jeg deretter brukt for å undersøke tematikken fra to ulike perspektiver. Digitaliseringsvennlig lovgivning er et begrep som favner bredt. Derfor har det gitt mening å vurdere digitaliseringsvennlighet i form av en gradering. Den offentlige forvaltningen er i en digitaliseringsfase, og den virker å fortsette uavhengig av om lovgivning har et bevisst forhold til det. Derfor kan det være verdt å undersøke digitaliseringsvennlig lovgivning, for å sikre at den digitale offentlige forvaltningen er tilstrekkelig rettslig regulert. Den første problemstilling har vært en begrepsanalyse hvor jeg har undersøkt begreper som omtaler lovgivning som fremmer digitalisering og deres meningsinnhold. Jeg ønsket å danne meg en bred forståelse av hva digitaliseringsvennlig lovgivning innebærer. Jeg fant ut at digitaliseringsvennlig lovgivning innebærer at lovgivningen har et klart, presist og entydig språk, i liten grad inneholder skjønnsbestemmelser, har et teknologinøytralt innhold og tar hensyn til generering og bruk av digitalt tilgjengelig informasjon. For problemstilling 2 undersøkte jeg hvorvidt Lovavdelingen arbeider for å fremme digitaliseringsvennlig lovgivning, og i så fall hvordan de gjør det. Undersøkelsen viser at Lovavdelingen i liten grad bevisst og direkte jobber for å fremme digitaliseringsvennlig lovgivning. Men resultatene avdekker derimot at jobben de gjør, med å blant annet sikre et godt lovspråk, indirekte fremmer digitaliseringsvennlig lovgivning. I tillegg viser funnene at digitaliseringsvennlig lovgivning skal inn som et hensyn i den kommende utgaven av lovteknikkheftet. Dette vil kunne øke Lovavdelingens innsats på område. Den tredje problemstillingen handler om å vurdere hvorvidt politiregisterloven § 40 kan sies å være digitaliseringsvennlig. Jeg har gjennom en rettslig analyse fastslått at dette i stor grad er en digitaliseringsvennlig lovbestemmelse. I tillegg har jeg, gjennom et intervju med en systemutvikler som har jobbet med å utvikle et IT-system for generering av ordinære politiattester jamfør politiregisterloven § 40, fått bekreftet at bestemmelsen i stor grad er digitaliseringsvennlig fra en systemutviklers perspektiv.