| dc.description.abstract | I forskning på digital teknologi er barns stemmer mangelvare. I Rammeplan for barnehage står det at barns perspektiver skal ivaretas og at digital teknologi, derunder nettbrett, skal benyttes. Monitor 2019 viser at flere barnehager har tilgang på nettbrett, og informasjon om bruken presenteres fra et voksenperspektiv. Forskningen på dette feltet har i større grad rettet seg mot å se på barns praksiser enn på barns perspektiver. Denne studien søker å svare på forskningsspørsmålet: Hva forteller barn om deres bruk av nettbrett? Metodologisk tar studien en fenomenologisk tilnærming som søker å fremme barnas fortellinger om hva som er viktig for dem om deres bruk av nettbrett innenfor deres egen livsverden. Utvalget for undersøkelsen består av fire barn mellom 4 og 6 år. En kombinasjon av metodene intervju i grupper, observasjon og nettbrett er et forsøk på å tilpasse meg barns multimodale måte å kommunisere på. Det empiriske materialet som ligger til grunn for undersøkelsen er mindre enn ønsket grunnet vansker med tilgang i forbindelse med covid19-situasjonen. Datamaterialet utgjør to samtaler på omtrent 30 minutter lydopptak og skjermfangst. Analysen av datamaterialet er inspirert av den systematiske fremgangsmåten i tematisk analyse, og av den sensitive og undersøkende tilnærmingen fra fortolkende fenomenologisk analyse. Metoden er tilpasset meg som forsker og datamaterialet. I analyseprosessen har jeg beveget meg frem og tilbake mellom det empiriske og det teoretiske i en gjentagende prosess. Funnene fra oppgaven viser at inkongruens og autonomi er temaer som beskriver hva barn forteller om deres bruk av nettbrett. Barna liker å tulle og tøyse når de bruker nettbrett, og de ønsker å selv ha kontroll over bruken og hva som gjøres på skjermen. Analysen viser sammenhenger mellom de to temaene. Inkongruens handler om å snu ting på hodet, noe som også kan vise seg i barns lek. Barn kan ta voksenroller i leken, eller de kan plassere seg i høyden eller bruke høye stemmer for å sette voksne ut av spill. Tilkoblet, konvergerende og overskridende lek brukes til å beskrive det spesielle i denne type lek. Barna blander det analoge og det digitale, og bruker muligheter nettbrettet byr på til å skape inkongruente situasjoner til egen glede. Funnene viser at det er godt mulig å finne teoretisk forankring i litteratur om barndom i det aktuelle datamaterialet. Det begrensede materialet kan ikke vise til nye funn på området, og funnene kan ikke generaliseres til en større befolkning. Det studien kan bidra til er innsikt i fire førskolebarns perspektiver på deres bruk av nettbrett. | nob |