| dc.description.abstract | Denne oppgaven er en kvalitativ studie av fire ungdommers opplevelse av foreldrenes involvering på framtidsorientering. Empirien i oppgaven er livshistorieintervjuer av ungdom, som i utgangspunktet samlet inn som en del av «modernization as lived experience». Problemstillingen: Hvilken betydning har foreldrenes involvering i utdanningsvalg for ungdoms framtidsorientering? Jeg ønsket å se på hvordan ungdommene vurderte sin framtid og hva som var viktig for dem. «Framtidsorientering» forstår jeg som hvordan de ser for seg utdanning og arbeid etter videregående, med fokus på om de er opptatt av høyere utdanning for seg selv. Ungdoms utdanningsvalg kan forstås på ulike måter, for eksempel i hovedsak individuell og rasjonell, eller påvirket av ulike forhold som sosial bakgrunn (Hegna, 2013). I Norge kan man også beskrive det slik at det er norm at ungdom skal velge utdanning selv (Hegna & Smette, 2016). I denne oppgaven undersøker jeg hvordan de fire ungdommene opplever å skulle navigere i det å finne seg en framtidsorientering, og hvordan foreldrenes involvering spiller inn i dette i lys av forskjeller i foreldrepraksiser i ulike klasser. Jeg foretok en vurdering av ungdommenes klassebakgrunn ved hjelp av sosiologisk faglitteratur, og informasjon som jeg fant i intervjuene. Utvalget fordelte seg mellom to jenter fra arbeiderklassen og to gutter fra middelklassen. Tre av ungdommene hadde en tydelig orientering mot høyere utdanning, mens en ungdom hadde ikke det. Arbeidet med teorien, empirien og analysen avdekket foreldreinvolveringen som både direkte og indirekte. Den direkte involveringen i ungdommenes fortellinger var oppfølging av skolearbeid og direkte ytringer om framtidsorientering og høyere utdanning. Jeg kunne også finne spor etter foreldrepraksiser som var indirekte, disse var involvering i aktiviteter, og nærhet mellom foreldre og ungdommen. Analysen avdekket ungdommenes opplevelse av å navigere i framtidsorientering og foreldrenes involvering til å variere mellom; «stress», «rådvillhet» og «harmoni». Jeg vurderer studien til å ikke være generaliserbar. I analysen så jeg at to av ungdommene hadde stor grad av «harmoni» i utdanningsvalg. Foreldrene var veiledende i ytringene til ungdommene, men hadde også indirekte involvering i forming av ungdommens framtidsorientering. Jeg drøfter om; enigheten mellom ungdom og foreldre kan være et produkt av sosialisering i familien (Hegna & Smette, 2016, p. 1122). En av ungdommene opplevde «stress» og «press» muligens fordi foreldrene hadde mange krav til utdanningsretning og lengde. Den siste ungdommen opplevde «rådvillhet» fordi foreldrene muligens ikke involverte seg tilstrekkelig i hennes navigering i framtidsorientering. Foreldreinvolvering kan være nødvendig for ungdom for å hjelpe dem å orientere seg i valget, eller den kan være til hinder og skape konflikt (Hegna & Smette, 2016). I drøftingen diskuterer jeg funnene med særlig fokus på å belyse hvordan foreldrepraksiser kan gi ulike vilkår til å lykkes for ungdommen, hvordan intimitet kan sees å spille inn i framtidsorientering og sosialisering, og hvordan forstå foreldreinvolvering i sammenheng med ungdommens autonomi og selvstendighet. | nob |