| dc.description.abstract | I denne oppgaven rettes fokus mot fravær og frafall fra yrkesfaglige videregående skoler i Oslo, med lave inntaksgrenser. Frafall fra videregående opplæring er et aktuelt og mye omdiskutert tema i skolen. For den enkelt vil frafall fra videregående opplæring kunne føre til at en blir stående uten noen form for formell kompetanse (Wilkins, 2008). Dessuten ser vi at disse individene ofte blir avhengige av trygdeordninger og kan potensielt bli en stor kostnad for samfunnet (Falch, Johannesen & Strøm, 2009). Tall fra statistisk sentralbyrå peker på at frafallet er størst for elever ved yrkesfaglige videregående skoler (SSB, 2019). Dessuten ser vi at forskning peker på at tidligere skoleresultater er antagelig den viktigste faktoren som påvirker frafall fra videregående opplæring (Markussen, 2008). Det er med utgangspunkt i dette, at oppgavens fokus er valgt. Prosjektet er en kvalitativ undersøkelse. Jeg har forsøkt å se på frafallsproblematikken ut ifra en fenomenologisk forståelse. Fokuset har altså vært rettet mot hvordan informantene opplever at dagens fraværsreglement fungerer. Prosjekts problemstilling lyder som følger: Hvordan fungerer fraværsreglene ved yrkesfaglige videregående skoler i Oslo? I dette prosjektet har jeg benyttet semi-strukturert intervju som metode for datainnsamling. Utvalget består av fire ansatte, som arbeider ved fire ulike yrkesfaglige videregående skoler i Oslo. To av informantene jobber som rektor, en er rådgiver og en er koordinator for spesialundervisning. Skolene informantene jobber ved har lave, eller ingen inntaksgrenser. Informantene har også vært ansatt i de aktuelle skolene både før og etter implementeringen av fraværsgrensen i 2016. Med utgangspunkt i at prosjektet representerer et svært lite utvalg, med bare fire informanter, vil det ikke være mulig å generalisere eventuelle funn i denne undersøkelsen. Målet blir derfor heller å se sammenhenger mellom prosjektets empiri, teori og aktuell forskning på feltet. I prosjektets datamateriale ble det gjort interessante funn som presenteres og drøftes. Disse funnene er delt inn i følgende hovedtema: årsaksforklaringer, systemarbeid og fraværsgrensen. Videre vil noen av hovedfunnene oppsummeres: Med hensyn til elevenes bakgrunn og årsaker til frafall, fremkommer det at ca. 90% av elevene, ved alle fire skolene har minoritetsbakgrunn. Mange har vanskelige hjemmeforhold, psykososiale vansker, og store faglige hull fra grunnskolen. Kunnskapshull fra grunnskolen knyttes til sammensatte årsaksforklaringer, men også særlig til elevenes minoritetsspråklige bakgrunn. Mange av elevene har et greit hverdagsspråk, men mangler gjerne språklige forutsetninger til å følge ordinærundervisningen. Funn knyttet til systemarbeidet rundt frafallsproblematikken tyder på at dette er noe varierende fra skole til skole. Noen satser for eksempel hardt på sosiale mål og relasjoner mens andre legger mye innsats i kartlegging og tilrettelegging for elever før skolestart. Likevel er det også en del likhetstrekk i systemarbeidet. For eksempel fremkommer det at alle skolene blant annet har store ressursteam, ukentlige trekantmøter om elevenes utvikling. I tillegg har skolens elever tilgang på rådgivere, miljøarbeidere, helsesykepleier, og interne NAV-veiledere. Med hensyn til innføringen av fraværsgrensen i 2016, forteller informantene at dagens fraværsreglement har ført til at det er mindre fravær og at elevene har fått et mer bevisst forhold til fraværet sitt generelt. Likevel ser vi at frafallet har økt, nokså betraktelig. Samtlige av informantene beskriver fraværsreglementet som rigid. Enkelte hever videre at fraværsreglementet blir en form for ytre skremsel og straff som ikke lyktes i å motivere særlig sårbare elever. Informantene uthever at de hadde klart å få flere til å gjennomføre sin videregående opplæring, om det ikke var for fraværsgrensen og at det er fraværsrensen de fleste ryker på. Frafall fra videregående opplæring er et sammensatt og komplekst tema. Resultatene fra dette prosjektet tyder på at det å skape motivasjon for elever som på lenge ikke har opplevd mestring, er helt essensielt. Mange elever forsøker å skjule sine vansker og utvikler med tiden store faglige hull. Skal skolen lykkes i å skape motivasjon, må undervisningen tilpasses elevens forutsetninger. Betydning av språklige ferdigheter blir særlig trukket frem av informantene. Dessuten blir behovet for tidlig innsats fremhevet. Elevene må få hjelp på et mye tidligere tidspunkt i grunnskolen, for å hindre en negativ utvikling. Informantene uttrykker at dagens fraværsreglement ikke gir tilstrekkelig rom for tilpasning for sårbare elever, men at det gjerne kan fungere for mer ressurssterke elever. | nob |