Når samtalen ikke går like lett som før

Abstract

Det ble valgt å skrive en artikkelbasert masteroppgave. I hovedsak inneholder kappen teoretisk forankring og metode. Den teoretiske forankringen beskriver blant annet alderdom, komorbiditet, aldersbetinget hørselstap, kommunikasjon og kommunikasjonsutfordringer. Sammen med dette blir det redegjort for utfordringer i hverdagen som følge av aldersbetinget hørselstap, samt konsekvenser for den nærmeste kommunikasjonspartneren. Til slutt beskriver teorien målemetoder for kommunikasjonsutfordringer. Artikkelutkastet på sin side fokuserer på metode, resultater og drøfting. Det ble valgt å utføre et litteratursøk med scoping review som design. Formålet med scoping reviewen var å finne eventuelle kunnskapshull i eksisterende forskning omkring temaet kommunikasjon mellom eldre med hørselstap og deres nærmeste kommunikasjonspartner. Det ble utført synonymsøk i samarbeid med Pål Magnus Lykkja, som er universitetsbibliotekar ved universitetet i Oslo. Dette la grunnlaget for søkelenken til hovedsøket. Hovedsøket ble utført av Hilde Strømme som er rådgiver ved det medisinske bibliotek ved Universitetet i Oslo. Etter søket ble artiklene screenet ved bruk av Rayaan hvor det ble gjennomført blind gjennomgang av manusforfatterne. Da alle artiklene var screenet sammenliknet manusforfatterne sine resultater. Dette ble gjennomført i to steg. Initialt ble titler og abstrakter lest, og i neste steg ble de utvalgte artiklene lest i fulltekst. Etter denne prosessen stod det igjen to relevante artikler for scoping reviewen. De to inkluderte artiklene tok for seg kommunikasjonsutfordringer innad i et parforhold der den ene hadde aldersbetinget hørselstap, og alle deltakerne var deres partner eller ektefelle (Nandurkar & Shende, 2020, s. 136-146; Scarinci, Worrall & Hickson, 2008, s. 141-150). Studiene forsket på hvordan et hørselstap påvirket den nærmeste kommunikasjonspartneren gjennom subjektive målemetoder i form av intervju og spørreskjema. Resultatene viste at måling av kommunikasjonsutfordringer som følge av et aldersbetinget hørselstap, som oftest virket å bli gjort gjennom subjektive metoder. I dette tilfelle var det intervju og spørreskjema vanligst. Det var tydelig at de valgte artiklene fant at aldersbetinget hørselstap i stor grad skapte kommunikasjonsutfordringer i nære relasjoner. Dette kom for eksempel til utrykk ved at personen med aldersbetinget hørselstap ikke hørte hva som ble sagt av kommunikasjonspartneren. Disse utfordringene ble større dersom personen med aldersbetinget hørselstap eller deres nærmeste kommunikasjonspartner ikke anerkjente, eller ikke klarte å akseptere hørselstapet. Et spennende funn var kjønnsforskjeller omhandlende det å ta ansvar for kommunikasjonen i et parforhold. Det kan se ut som at det er kvinner som i større grad tar ansvar i et parforhold sammenliknet med menn uansett om det er de som har et hørselstap eller ikke. I diskusjonen av aktuell scoping review ble det drøftet om de emosjonelle konsekvensene av et aldersbetinget hørselstap som oppstår, samt byrden hørselstapet kan gi den nærmeste kommunikasjonspartneren. Her ble det også presentert tanker om fremtidige forskningstemaer og bruk av objektive metoder for å måle kommunikasjonsutfordringer. Artikkelutkastet konkluderte med at et aldersbetinget hørselstap påvirker store deler av livet til personen med hørselstap, men også deres nærmeste kommunikasjonspartner. En nedgang i det sosiale livet grunnet hørselstap, samt dårligere kommunikasjon med deres nærmeste kommunikasjonspartner vistes tydelig. Graden av hørselstapet, og graden av aksept så ut til å påvirke hvor store kommunikasjonsutfordringene ble i hverdagen.

Objective: A scoping review was conducted with focus on communication challenges faced by elderly persons with hearing loss, and their closest communication partner. The aim was to map the existing research and analyse results and measurement methods. Design: By using a systematic search with guidelines of the scoping review methodology. Study sample: Systematic search in included databases resulted in 841 results. After removal of duplicates, there were 469 studies left. Two studies that had spouses of elderly with hearing loss as participants were included in this scoping review. Result: The communication challenges were measured with a survey respectively interview. Findings showed that hearing loss in one member of a couple results in a wide range of challenges, and indicate that women take the main responsibility of these challenges. Participants expressed their feeling of frustration and anger, challenges with the use of communication strategies, and that hearing loss was a burden on the relationship. Conclusion: Communication challenges due to hearing loss in elderly couples are often measured by subjective methods. The challenges faced by the spouse lead to third-party disability and also to necessary relationship adaptations. Results also found sex differences when taking responsibility for communication challenges in a couple.