| dc.description.abstract | Matematikkvansker er et felt det generelt er forsket mindre på enn for eksempel lese- og skrivevansker. Når det kommer til matematikkopplæring for elever med utviklingshemming er dette et felt det finnes enda mindre forskning på. Tidligere studier har sett på spesifikke tiltak eller metoder for innlæring, eller betydningen språkferdigheter har for utviklingen av matematiske ferdigheter. Som matematikklærer erfarte jeg at den undervisningen elever med utviklingshemming mottok i matematiske ferdigheter var tilfeldig, lite strukturert og at innholdet var avhengig av lærerens kompetanse. Formålet med denne studien er å få innsikt i hvordan tre lærere ved tre ulike skoler tilrettelegger opplæringen av matematiske ferdigheter for elever med lett til moderat utviklingshemming. Problemstillingen er «På hvilke måter tilrettelegger lærere/spesialpedagoger opplæringen i matematiske ferdigheter til elever med lett til moderat utviklingshemming?». For å besvare dette har jeg tatt utgangspunkt i følgende forskningsspørsmål: - På hvilken måte kartlegges de matematiske ferdighetene til den enkelte elev og hvordan brukes resultatene til å tilpasse opplæringen? - På hvilken måte tilrettelegges og gjennomføres opplæringen i matematiske ferdigheter tilpasset elevens forutsetninger/behov? - På hvilken måte evalueres opplæringen i matematiske ferdigheter? For å besvare forskningsspørsmålene i denne studien tok jeg i bruk kvalitativt forskningsintervju. Utvalget er på 3 lærere/spesialpedagoger som har minst 5 års erfaring med planlegging og undervisning i emnet matematiske ferdigheter for elever med lett til moderat utviklingshemming. Jeg utviklet en intervjuguide, og testet den ut ved pilotintervju. Under selve intervjuene ble intervjuguiden brukt for å sikre at alle temaene ble gått gjennom. Intervjuene ble tatt opp på Nettskjema-diktafon og håndopptaker lånt fra UiO, og transkribert ved å sette opptakene inn i analyseverktøyet Nvivo, hvor jeg hadde mulighet til å senke hastigheten på avspillingen. Mine hovedfunn er at på barneskolen og ungdomsskolen bruker de samme tester som er utviklet for alle barn. Mens på den videregående skolen har de utviklet egne opplegg for opplæring i spesifikke emner fra null mestring til selvstendig, og bruker disse for å teste elevens mestring og hjelpebehov. På barneskolen og ungdomsskolen er ferdigheter i livet etter skolen lite i fokus når de planlegger undervisningen for eleven. De arbeider i lærebok eller med arbeidsark, og supplerer med konkreter. På den videregående skolen ser vi en annen kultur. Her er de svært opptatt av å forberede eleven på livsmestring og dagliglivsferdigheter, og alle temaer det arbeides med settes inn i praktisk aktivitet. De arbeider også ved pulten ved særtrening av ferdigheter, men forskjellen er at temaene som er valgt ut er spesifikt valgt for å gjøre elevene mest mulig selvstendige. Som en motsetning kan det virke som barneskolen og ungdomsskolen ønsker å dekke så mange emner som mulig i læreplanen. Evalueringen av opplæringen gjøres i tråd med opplæringslovens forskrifter. Spesialpedagogen på den videregående skolen forteller at de evaluerer opplæringen kontinuerlig, og gjør endringer underveis dersom de ser at elevene opplever motgang eller stagnering. Læreren på barneskolen uttrykte også at han evaluerte underveis dersom oppgaver ble for krevende for elevens kunnskapsnivå. Spesialpedagogen på ungdomsskolen mener evalueringen skjer naturlig etterhvert som man blir kjent med eleven. Det er i dag individuelt fra lærer til lærer hvordan de legger opp undervisningen. Jo nærmere man kommer livet etter skolen, jo mer arbeider man med å forberede eleven på dette. Denne oppgaven setter i stor grad søkelyset på betydningen av å relatere undervisningen til virkeligheten, til dagliglivet eleven faktisk skal ut i etter skolen. Elever med utviklingshemming krever repetisjon, og kontinuerlig arbeid for å automatisere, generalisere og vedlikeholde ferdigheter. Lærere bør vite hvorfor de arbeider med det de arbeider med, og ikke bare arbeide med noe fordi det er det man pleier å arbeide med på barneskolen. Innholdet i begynneropplæringen gir ikke nødvendigvis best mulig tilpasning av undervisning til behovene elever med utviklingshemming har. | nob |