Fossile dyrkingslag, rydningsrøyser, ardspor, kokegroper og stolpehull. E6-prosjektet Gudbrandsdalen, delrapport 1. Fryasletta. Forr søndre, 16/1, Søristugu forr, 17/17, Sør-Fron, Oppland.

Abstract

I forbindelse med etableringen av ny E6 «Ringebu – Otta» har Kulturhistorisk museum gjennomført et toårig utgravningsprosjekt i Sør-Fron, Nord-Fron og Sel kommuner. Gjeldende rapport omhandler utgravninger foretatt på Fryasletta på strekningen «Frya – Odenrud» i 2011 og 2012. Utgravningen avdekket et omfattende stratigrafisk kompleks bestående av flere dyrknings- og bosetningsflater, avbrutt av tidvis massive ras- og flomsedimenter. Det ble avdekket strukturer på tre stratigrafiske nivåer, i form av kokegroper, stolpehull, en ovn, rydningsrøyser, staurhull og ardspor. I tillegg ble det påvist minst fire fossile dyrkningssekvenser i sjakteprofilene. Tidsmessig strekker funnene seg fra yngre bronsealder til nyere tid. Fryasletta ble første gang ryddet i yngre bronsealder (1100/600 f. Kr.). Dyrkningsaktiviteten var relativt stabil inntil den ble avbrutt av et massivt jordras ca. 350-200 f. Kr. Jordbruket tas relativt raskt opp igjen i førromersk jernalder (200-50 f. Kr.), men dyrkningen blir avbrutt like etter den ble påbegynt av et nytt massivt jordras, ca. 50-0 f. Kr. Dette vitner om en periode med svært tette raskatastrofer, trolig hvert 100-200 år. Dyrkningen etableres likevel på nytt igjen i eldre romertid (0-200 e. Kr.). Samtidig dannes et beitingslag som vitner om stabil aktivitet opp til høymiddelalder. Fra 1600-tallet kommer en ny ustabil periode hvor bosetningen stadig blir avbrutt av større flomhendelser, spesielt Storofsen i 1789 og storflommen i 1860.

Prosjektleder: Ingar M.Gundersen.