Abstract
Utgravningen på Brandrud IV har avdekket et krevende stratigrafisk kompleks, hvor det i likhet med utgravningene på Fryasletta (Delrapport 1) ble påvist flere bosetningsfaser og fossile jordbrukshorisonter, som var påvirket av og tidvis avbrutt av massive ras- og flomsedimenter. Det ble påvist bosetningsspor på to ulike stratigrafiske nivåer, samt fossile jordbrukshorisonter som er både eldre og yngre enn bosetningssporene. Det ble til sammen avdekket 350 strukturer på lokaliteten. Det ble påvist fem langhus, hvorav tre hovedbygninger og to økonomibygninger. I tillegg ble det funnet en rekke kokegroper på feltet, samt fossile dyrkingslag og rester av ardspor. Det ble også funnet en smie i tilknytning til et av langhusene, samt en velbevart bronsefibula og jerngjenstander som kan knyttes til bosetningen. Langhusene representerer et gårdstun fra eldre jernalder som gjennomgår en gradvis omorganisering gjennom flere hundre år. Det ble hovedsakelig påvist to bruksfaser knyttet til yngre romertid og folkevandringstid (150-400/400-550 e. Kr.). Langhuset som ble utgravd på Brandrud I i 2011 (Delrapport 4) ble trolig etablert noe tidligere enn yngste fase på Brandrud IV, og sammen utgjør langhusene i denne fasen trolig en samtidig dobbeltgård. Det ble også påvist spor etter eldre bosetningsfaser knyttet til førromersk jernalder (500-0 f. Kr.). De eldste jordbruksporene som ble påvist strekker seg trolig tilbake til eldre bronsealder (1800-1100 f. Kr.), og gir bosetningen på Brandrud et tidsspenn på nærmere 4000 år.
Prosjektleder: Ingar M.Gundersen.