Abstract
International Child Development Program (ICDP) er et kjent forebyggende tiltak i Norge med over 4000 sertifiserte veiledere i metoden på landsbasis. Programmet har som mål å fremme barns psykososiale utvikling gjennom å påvirke kvaliteten av kontakt og samspill mellom omsorgsgiver og barn. ICDP grunnprinsipper er at det skal være enkelt, helsefremmende og ressursorientert (Rye, 2002). ICDP er et av flere foreldreveiledningsprogrammer i Norge som brukes av offentlige tjenester som jobber med familier og barn. Regjeringens strategi fra 2018 for foreldrestøttende tiltak «Trygge foreldre-trygge barn» fremmer bruk av ICDP i kommuner, blant annet i Introduksjonsprogrammet og i krisesentre. Samtidig blir det uttrykket i strategien at bruk av programmer som ICDP varierer mellom ulike tjenester og kommuner i Norge, og at tilbudet som finnes i en del av landet ikke nødvendigvis finnes i en annen del av landet (Barne- og likestillingsdepartementet, 2018, s. 32). Denne oppsummeringen inviterer til utforskning av drivkreftene bak spredning av ICDP og implementeringsbetingelser lokalt i kommunene, med mål om at kartlegging av faktorer som påvirker spredning og implementering av tiltaket kan bidra til å effektivisere de offentlige implementeringsprosessene, med tilrettelegging av gunstige forhold for iverksetting av ICDP i lokale tjenester. Jeg har foretatt en historisk kartlegging av metodens spredning i Norge, og sammen med semi-strukturerte intervjuer med informanter som har kjennskap til ICDP, forsøker jeg å adresseres faktorer som tolkes som hemmende og fremmende for implementeringen av tiltaket. To hovedledd i sprednings- og implementeringsprosessen blir presentert og analysert. Det første leddet består av aktører i statlig forvaltning (BFD, Bufdir, Bufetat, SKM og Familievern) med ansvar om å spre ICDP. Det andre leddet omfatter kommunal iverksetting og inkluderer veilederkandidater og sertifiserte ICDP-trenere ansatt i kommunale tjenester, tjenesteledere og kommunal ledelse. Det analytiske rammeverket brukt i oppgaven består av Røviks diffusjons- (1998) og oversettelsesteori (2016) samt Durlak og DuPres (2008) økologiske rammeverk for implementering. Jeg har foretatt en analyse der jeg har tolket ICDPs implementeringsprosess med utgangspunkt i etablerte teorier om diffusjon og implementering. Metodens fleksibilitet og individualiserte funksjon antas å virke fremmende på spredningsprosessen, mens oversettelsesprosessen mellom ulike kontekster for kilde og mottaker skaper utfordringer for lokal implementering. Funnene i studien viser til viktigheten av helhetlig implementeringsstrategi i statlig forvaltning, og utforsker ulemper ved den prosessorienterte tilnærmingen til implementering av tiltaket i kommuner.