Hide metadata

dc.contributor.authorToresen, Johanna Emilie
dc.date.accessioned2020-10-07T23:51:38Z
dc.date.available2020-10-07T23:51:38Z
dc.date.issued2020
dc.identifier.citationToresen, Johanna Emilie. Weitsprung aus dem Stand? Eine Untersuchung über den Übergang vom Deutschunterricht an der Schule zum Deutschstudium an der Universität in Norwegen. Master thesis, University of Oslo, 2020
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/80535
dc.description.abstractNorsk oversettelse av denne oppgaven finnes her: https://jtoresen.wixsite.com/education/norsk Lengdehopp uten tilløp? Undersøkelsen handler om overgangen fra tyskundervisningen på skolen til tyskstudiet ved universiteter i Norge. Semistrukturerte intervju med studenter og forelesere fra Universitetet i Oslo (UiO) og lærere på videregående skole ble gjennomført, samt en analyse av UiOs nettsider, for å svare på hvor godt tyskstudiet knyttes til tyskundervisningen. Forskning om studiekvalitet og -frafall blir brukt som grunnlag for datainnsamlingen og -analysen. Fra intervjuene fremgår det at de forskjellige gruppene til dels har motsigende perspektiver på studentenes ferdigheter og kravene til studiet. Intervjuobjektene er hovedsakelig enige om at studentene i stor grad ikke oppfyller kravene til tyskstudiet, til tross for at studiet ifølge foreleserne er lett og kravene ikke kan senkes ytterligere. Før studiestart tenker studentene at de er tilstrekkelig forberedt og forventer å kunne mestre tyskstudiet. Etter studiestart blir studentene «sjokkert» av de høye kravene til studiet. Spesielt gjelder det undervisningsform, -språk, arbeidsmengde og selvstendighet. Alle intervjuobjektene setter pris på, og noen studenter gjør mye bruk av hjelp fra medstudenter. Hjelp fra foreleser er ifølge foreleserne et permanent tilbud, men oppsøkes sjeldent. Informantene beskriver mer eller mindre tydelig dilemmaet ved UiO om å måtte balansere realitetsorientering på den ene siden og tiltrekking av flere studenter på den andre siden. Det finnes forskjellige meninger om hvorvidt f.eks. strengere opptakskrav kan sørge for en slik balanse. Mange tiltak som mentorordninger og språkkurs blir sett på som verdifulle, men gjennomføringen blir av noen vurdert som urealistisk eller omfattende. Etter en diskusjon av problemstillingen ved hjelp av gjennomgått forskning og innsamlet data, avslutter oppgaven med forslag om hvordan UiO kan forbedre overgangen til tyskstudiet.ger
dc.description.abstractThe subject of this research is the transition from German classes in high school to German Studies in Norwegian universities. To answer the question on how well German Studies connect to high school German classes, with the example of the University of Oslo (UiO), I conducted semi-structured interviews with students, university lecturers and high school teachers and analysed the website of UiO. Research on programme quality and dropout rate, with focus on indicators for input, process and output quality as outlined by Hovdhaugen, Aamodt, Reymert and Stensaker (2016, p.7), served as the foundation for collecting and analysing the data. The interviews indicate that the different groups have partly conflicting perspectives on the skills of the students and the demands of the programme. The study participants basically agree that the students, roughly speaking, are not or barely able to meet the demands of the German Studies programme, even though the requirements are low and can’t be lowered any further. The students thought prior to their enrolment in university that they were sufficiently prepared and would manage the programme well. After they started their studies, they were “shocked” by the high demands of the programme. This applies to teaching methods, language used in class, workload and personal responsibility. Help from fellow students is appreciated by all of the study participants but is seldom used. The study participants describe more or less clearly the dilemma of UiO to have to balance informing potential students about reality on the one hand and attracting more students on the other hand. Opinions differ on how exactly; for example, stricter conditions of admission could ensure this balance. Many measures like mentoring programmes and language courses are in themselves seen as valuable, but their implementation is seen by some as unrealistic or too elaborate. Following a discussion of the question by using earlier explained research and collected data, this paper concludes with suggestions on how UiO can improve the transition to German Studies.eng
dc.language.isoger
dc.subjectlektorprogram
dc.subjectDeutschstudium
dc.subjecttyskstudium
dc.subjectGerman Studies
dc.subjectstudiefrafall
dc.subjecttysklærer
dc.subjectLehramtsstudium
dc.subjectAnfängerstudent
dc.subjectstudiekvalitet
dc.subjectÜbergang zum Studium
dc.subjectGermanistikstudium
dc.subjectovergang til universitet
dc.subjectdropout
dc.subjectlærerutdanning
dc.subjectUiO
dc.subjecttransition to Studies
dc.subjectDeutschlehrer
dc.titleWeitsprung aus dem Stand? Eine Untersuchung über den Übergang vom Deutschunterricht an der Schule zum Deutschstudium an der Universität in Norwegenger
dc.title.alternativeA long jump without an approach? A study on the transition from German classes in high school to German Studies in Norwegian universitieseng
dc.typeMaster thesis
dc.date.updated2020-10-08T23:46:45Z
dc.creator.authorToresen, Johanna Emilie
dc.identifier.urnURN:NBN:no-83607
dc.type.documentMasteroppgave
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/80535/1/Johanna-Toresen-masteroppgave.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata