| dc.description.abstract | Oppgaven undersøker hvordan Alberto Moravias forfatterskap konstitueres i norsk offentlighet gjennom de norske utgivelsene. Moravia (1909–1990) var en av nittenhundretallets mest betydelige italienske forfattere og har en mangslungen utgivelseshistorie i Norge. Over en periode på sekstifem år er det utgitt tretten titler i tjueen utgaver, av syv utgivere. Den første tittelen var Romerinnen utgitt av Cappelen i 1950, den siste, Fascisten, ble utgitt av Solum i 2015. I mellomtiden har det kommet utgivelser fra Den norske Bokklubben, Gyldendal, Aschehoug, Ex Libris og Damm. Primærmaterialet for denne undersøkelsen er det Gérard Genette kaller paratekst. Elementene som ledsager en tekst ved utgivelse og har til hensikt å presentere teksten, er bærere av denne paratekstuelle funksjonen, som Genette mener sørger for en lesning i tråd med forfatterens intensjon. Moravias norske tekster er, på linje med andre tekster i oversettelse, ledsaget av elementer fra en rekke aktører som har det til felles at de er mer eller mindre distansert fra forfatteren. Blant de identifiserbare finner vi omslagsillustratører, oversettere, forlagsredaktører og en forlagsdirektør. Gjennom omslag, titler, baksidetekster, for- og etterord er det mulig å avlese forskjellige strategier, posisjonstagning og forhandlinger om forfatterskapets status og tekstenes karakter. Et av Genettes poenger er at parateksten legger føringer for resepsjonen, og min undersøkelse av avisresepsjonen til titlene utgitt i 1950, 1987-89, 2011 og 2015, viser at anmelderne responderer på det bildet forlagene gir av tekstene. I ett tilfelle griper forlagets presentasjon også vesentlig inn i den oversatte teksten. Det er i hovedsak bøkenes «antrekk», omslagene, som står i sentrum for analysen. Et av funnene er at selv om omslagene varierer med utgiver, tid og samfunnsmessig kontekst, er mer eller mindre lettkledde kvinner et gjennomgangstema i den billedmessige presentasjonen av Moravia i Norge. | nob |