Karriereveiledning på ungdomsskolen: Elevers overgang mellom ungdomsskole og videregående skole, fra tre rådgivere sitt perspektiv

Abstract

Det er i dag 25 prosent som ikke fullfører den videregående skolen i løpet av fem år (Statistisk sentralbyrå, 2019). Dette kan medføre store konsekvenser på elever som ikke gjennomfører denne opplæringen. Et sentralt element for å hindre frafallet, er å gi elevene kompetanse til å ta et karrierevalg på ungdomsskolen som er tilrettelagt for deres videre læring på en best mulig måte (NOU, 2016:7, s. 10). Denne masteroppgaven handler om overgangen mellom ungdomsskolen og den videregående skolen og hvilke utfordringer karriereveiledningen innenfor dette området står ovenfor. Undersøkelsen vil se på hva som er sentralt for at elevene skal ta et hensiktsmessig karrierevalg og i hvilken kvalitet karriereveiledningen på ungdomsskolen er. For å undersøke utfordringer i karriereveiledningen har jeg sammenstilt sentral litteratur og forskning. I tillegg er det blitt gjennomført kvalitative intervjuer med tre informanter som arbeider med karriereveiledning på ungdomsskolen. Informantenes perspektiver ser på elever, fagpersoner og øvrig institusjonelle faktorer innenfor karriereveiledningen på ungdomsskolen. Funnene i undersøkelsen ser også ut fra teorier, hvor selvbestemmelsesteorien og det sosiokulturelle læringsperspektivet er lagt vekt på. I tillegg belyses også funn fra konseptet om student agency. Mitt bidrag viser til at elevene må utvikle sin karrierekompetanse for å kunne ta et hensiktsmessig karrierevalg. Med å utvikle elevens selvbestemmelse vil elevene kunne ta karrierevalg som er basert på deres indre drivkraft. Opplevelsen av mestring og ha indre motivasjon og engasjement kan øke elevenes karrierekompetanse, slik at elevene kan reflektere over hvilket karrierevalg som er mest tiltrekkende og hensiktsmessig for videre utdanning og arbeid. Videre illustrerer funnene at det å utvikle karrierekompetanse har flere utfordringer. Elever som har lite motivasjon og engasjement i å lære kan være en utfordring i karriereveiledningen. Med tilrettelegging av god veiledning og læringsaktiviteter som fremmer autonomi, mestring, kompetanse og tilhørighet kan det øke engasjementet og motivasjonen. Bruk av utdanningsverktøy kan fungere som en assistent til refleksjon og læring, slik at behovene for å ta et karrierevalg fremmes. Funnene viser at den veiledende, i form av rådgiver og lærer har en sentral rolle i karriereveiledningen. Om karriereveiledning ikke er med å utvikle god karrierekompetanse, kan elevene ta karrierevalg basert på faktorer som kan være ødeleggende for deres fremtid. Funn i oppgaven viser til at foreldre også kan være en avgjørende faktor for elevene til å ta et karrierevalg. De kan påvirke karrierevalget både positivt og negativt. Stress og press kan være negative påvirkninger, mens oppmuntring og støtte kan fremme mestring og motivasjon. Til slutt viser mine funn at karriereveiledning burde være hele skolens ansvar og at kvaliteten i karriereveiledningen ofte kan være lav. Lærere som underviser i faget Utdanningsvalg, kan mangle den kompetansen som er sentral for å kunne være en karriereveileder. Funn viser at lærere som underviser i faget Utdanningsvalg er en viktig aktør i utviklingen av elevers karrierekompetanse. Formålet med oppgaven er å se på karriereveiledningen på ungdomsskolen og noen utfordringer som kan befinne seg i fagfeltet. Jeg håper at undersøkelsen min kan gi et innblikk i karriereveiledningen på ungdomsskolen og hvordan man kan oppnå best mulig karriereveiledning, slik at elever er rustet for den videre opplæringen som er forut.