Helsepersonells forventninger til e-konsultasjon i digital pasientportal

Abstract

Formål: Artikkelens formål er å utforske helsepersonells forventninger til implementering og bruk av e-konsultasjon i digital pasientportal. Slik konsultasjon planlegges tilbudt til pasienter med en alvorlig kronisk sykdom under poliklinisk oppfølging. Utgangspunktet for refleksjonsoppgaven er «resultatenes betydning som kvalitetskriterium» og funnet som omhandler helsepersonells bekymring for hvorvidt e-konsultasjon ivaretar faglig forsvarlig helsehjelp. Refleksjonene struktureres ved hjelp av aktivitetsteori. Teoretisk forankring: Digitale tjenester har potensial til å effektivisere områder av helsetjenesten, redusere helseutfordringene i samfunnet, samt gi pasienten bedre muligheter til å medvirke i egne behandlingsvalg. Stadig flere pasienter tilbys digital pasientportal og e-konsultasjon som tillegg eller erstatning for tradisjonelle konsultasjoner på sykehus. Tjenesten gir pasienter tilgang til egne helseopplysninger og mulighet til å kommunisere med behandlerne sine. Metode: Artikkel: Studien har et utforskende kvalitativt design. Ni informanter i en poliklinikk ble rekruttert. Utvalget bestod av sykepleiere (n=4) og leger (n=5). Datamaterialet ble innhentet ved semi-strukturerte individuelle intervju og analysert med tematisk innholdsanalyse. Refleksjonsoppgave: Aktivitetsteori ble brukt som rammeverk for å strukturere og reflektere rundt helsepersonells synspunkter på faglig forsvarlig helsehjelp i overgang til e-konsultasjon. Resultater: Artikkel: Informantene mente pasienter som får tilbud om e-konsultasjon må ha visse ferdigheter, som tilstrekkelig norskkunnskaper, digital kompetanse og høy grad av helseinformasjonsforståelse. De forventet at e-konsultasjon ville kreve en omorganisering av praksis, og var bekymret for hvorvidt e-konsultasjon ivaretar faglig forsvarlig helsehjelp. Refleksjonsoppgave: Aktivitetsteori har bidratt til å identifisere spenninger som oppstår når nye redskaper som e-konsultasjon implementeres og tas i bruk i klinisk praksis. Spenningene omhandler endringer ved praksis, slik som nye verktøy og arbeidsmetoder, og hvordan dette påvirker muligheten til å yte faglig forsvarlig helsehjelp. Konklusjon: Gjennom funnene i studien, og ved hjelp av den aktivitetsteoretiske analysen, belyses spenninger som oppstår når e-konsultasjon skal implementeres og brukes i en poliklinikk. Å lytte til helsepersonell i endringsprosesser, og i utviklingen av digitale tjenester, er viktig for å sikre fortsatt faglig forsvarlig helsehjelp av høy kvalitet.

Purpose: Article: Explore health providers’ expectations of the implementation and use of e-consultations in a digital patient portal in follow-up care to people who are chronically ill. Essay: Reflect on «the results’ significance as a quality criterium», based on the finding about health providers’ concerns regarding use of e-consultations, professional accountability and quality of care. The reflections are structured by activity theory. Literature Review: Digital services comes with potential to increase efficiency in many areas of healthcare, reduce health challenges in society, and facilitate patient participation. A growing number of patients are offered access to digital services such as digital patient portals and e-consultation, to complement or replace traditional consultations in hospitals. Patients can access their own health information and communicate securely with health personnel. Method: Article: The study has an explorative qualitative design. Nine informants from an out-patient clinic were recruited, both nurses (n=4) and doctors (n=5). Data was collected through semi structured, individual interviews and analysed using a thematic content analysis. Essay: Activity theory was used as a framework to structure and reflect on health personnel’s views on professional accountability in regards to e-consultations. Results: Article: According to the informants, patients who are offered e-consultations should meet certain criteria, such as a stable period of their condition, high level of health literacy and digital literacy, and a sufficient understanding of the Norwegian language. The informants assumed that e-consultations require adjustments and reorganisation of practice. Furthermore, they were concerned for quality of care and how professional accountability would be ensured. Essay: Activity theory has been used to map and identify tensions that arise when a new tool, like e-consultation, is implemented in clinical practice. The tensions relate to functionalities of e-consultation, as well as changes when the tool requires new ways of working. Conclusion: The empirical findings, and activity theoretical analysis, identify tensions that arise ahead of implementation and use of e-consultations in an out-patient clinic. Listening to health providers in the process of change, and in the development of digital services, remains important to ensure high quality healthcare and maintained professional accountability.