| dc.description.abstract | Masteroppgaven tar for seg problemstillingen «Hva er mentalisering, og på hvilken måte kan kunnskap om mentalisering være fordelaktig for PP-rådgivere i skole og barnehage?» Overordnet sett handler mentalisering om å forstå sine egne og andres mentale tilstander (kognitive, emosjonelle og ønsker), og hvordan disse forklarer atferd. Dette er en teoretisk oppgave som bruker eksisterende litteratur og forskning for å besvare problemstillingen. Arbeidet inneholder også forskning på «Theory of Mind» (ToM), et delområde av det mer komplekse begrepet mentalisering. ToM litteraturen er interessant ut fra et pedagogisk perspektiv, fordi det er gjennomført mye spennende forskning knyttet til små barns utvikling av mentalisering med ToM som teoretisk bakteppe (Aival-Naveh, Rothschild-Yakar, & Kurman, 2019; Skårderud, 2016). Historisk sett ble mentaliseringsbegrepet introdusert av psykoanalytikere i slutten av 1960-tallet. Fonagy og Target (1997) videreutviklet begrepet, inspirert av psykoanalysen og utviklingspsykologien. De brukte Bowlbys tilknytningsteori som sentralt teoretisk grunnlag i sin videre forskning. I senere tid har også mentaliseringsbegrepet fått innpass i pedagogiske fagområder, som spesialpedagogikk (Skårderud & Duesund, 2014). Utviklingen av mentalisering er avhengig av trygge tilknytningsrelasjoner. Voksne fremmer barnas mentalisering gjennom speilingsprosesser og språklige formidling av mentale tilstander. ToM fokuserer på språklige interaksjoner gjennom samtaler om mentale forhold. Språkets betydning for barnas utvikling av forståelse for mentale tilstander kommer frem i en rekke studier. Konsekvensene av en positiv mentalisering er utvikling av selvbevissthet, sosial fungering, selvregulering, resiliens, epistemisk tillit og rikere mentalt begrepsapparat. Det gir barnet muligheten til å fungere i en kompleks sosial verden. Hemmet mentalisering derimot, kan lett resultere i problematferd. Hoveddelen av oppgaven går i dybden på fire nylig publiserte empiriske studier, med problemstillinger knyttet til utvikling og konsekvenser av mentalisering og ToM. Den første studien ser på sammenhengen mellom mødres mentaliseringsnivå, deres oppfatning av relasjon til egne foreldre og adferdsvansker hos egne gutter i skolealder. Metodisk sett gir studiene eksempler på hvordan mentalisering hos voksne kan måles og vurderes gjennom spørreskjema og intervju. Den andre og den tredje studien vurderer hvordan mødre og barnehagelærere stimulerer utvikling av mentalisering hos barn. Metodisk får vi innblikk i de språklige kodene som legges til grunn for vurderingen. Konkretisering gjennom operasjonalisering av begreper om kognitive og emosjonelle forhold og om ønsker, bidrar til en dypere forståelse av hva disse komplekse begrepene dreier seg om. Barnehagelærere anses som viktige for eventuelt å kompensere utvikling av mentalisering for barn fra risiko miljø. Barnehagelærere viser seg å øke sin bruk av begreper om mentale tilstander om de får informasjon om tema. I den fjerde studien viser utvalg av barn fra etniske minoriteter og lav sosio-økomisk klasse, hvordan utvikling av «theory of mind» lider når miljøet byr lite stimulering, med de individuelle konsekvensene det kan ha. En drøfting av resultatene fra disse studiene i forhold til validitet, gir nærmere ettertanke om hva resultatene kan brukes til i forhold til PP-rådgiveres arbeid. Hva sitter jeg så igjen med etter gjennomgang og analysen av disse og andre studier? Jeg finner informasjon som kan bidra med tankegods inn i pedagogisk rådgiving og praksis. Det gjelder blant annet forebygging og reparasjon av problematferd i skole og barnehage. Fokus beveger seg bort fra enkeltindividet mot relasjonen mellom menneskene, der kunnskap om mentalisering og ToM danner et intellektuelt rammeverk som hjelper en å gi råd for hvordan man kan utvikle positive relasjoner. Samtaler om mentale tilstander blant annet i bokrelaterte kontekster viser seg å være gunstig for utviklingen, og god mentalisering ser også ut å ha betydning for faglig fremgang ved skolestart (Cavadel & Frye, 2017; Florit, De Carli, Giunti & Mason, 2020) Konklusjonen er at mentalisering kan brukes som intellektuelt rammeverk for PP-rådgivere. Det gir kunnskap om sammenhenger mellom problematferd og voksnes mentalisering, hvordan mentalisering og ToM kan fremmes gjennom språklige interaksjoner i ulike situasjoner fra tidlig alder, og hvordan forståelse av mentale tilstander kan bidra til læringsutbytte og mestring i skolen (Cavadel & Frye, 2017). Det åpner opp for rådgivningsoppgaver overfor lærere, barnehagelærere og foreldre med fokus på relasjonsbygging, bevisstgjøring og tidlig innsats både i skoler og barnehager på individ- og systemnivå. Ikke minst kan det bidra med bevisstgjøring av egen mentaliseringsevne som PP-rådgiver. | nob |