| dc.description.abstract | For å møte det digitale fokuset i det reviderte kunnskapsløftet, legger norske kommuner stadig til rette for at alle grunnskoleelever skal ha tilgang til hver sin digitale enhet. Mens skoleeier og skoleleder legger til rette for implementering og opplæring, blir det i stor grad opp til hver enkelt lærer hvordan de digitale ressursene faktisk tas i bruk i klasserommet. Det er læreren som skal praktisere (og videreføre) den meningsfulle bruken av de digitale enhetene (Ertmer, Ottenbreit-Leftwich. & Tondeur, 2015, s. 407). Det antas at i løpet av det kommende skoleåret (2020/2021) vil majoriteten av norske grunnskoleelever ha tilgang på hver sin digitale enhet – de vil ha en 1:1-dekning av digitale enheter (Gilje, Bjerke & Thuen, 2020, s. 11). Denne masteroppgaven utforsker hvordan praktiseringen av nettbrettet som en digital enhet påvirkes av lærerens individuelle, pedagogiske holdninger. Jeg argumenterer for at lærerens pedagogiske holdning («teachers’ beliefs») er avgjørende for hvorvidt læreren vil legge til rette for en meningsfull bruk av nettbrettet. Dette argumentet bygger på min gjennomgang av tidligere forskning og datamateriale jeg har samlet inn gjennom semistrukturerte intervjuer med syv grunnskolelærere på tvers av to ulike kommuner i Norge. Felles for de to kommunene er at begge har 1:1-dekning av nettbrettet iPad. Geografisk ligger kommunene på hver sin side av landet: En i Nordland og en i Viken. Østlandskommunen har over hundre tusen innbyggere, mens kommunen i nord knapt har en tiendedel av dette. Stor variasjon har gitt meg muligheten til å samle inn og utforske et rikt datamateriale, noe som naturligvis ekspanderer studiets relevans. Det finnes dog en viktig faktor som har både utfordret og formet dette studiets hensikt, mål og innhold. Koronaviruset inntraff Norge og landet stengte ned med de mest omfattende og inngripende restriksjonene vi har opplevd i fredstid. For Skole-Norge betød koronaviruset stengte skoler, og for de fleste ble all undervisning flyttet over på nettet. Uavhengig av den enkeltes læreres pedagogiske holdning og tidligere erfaring med digitale enheter, måtte de fleste over natten forholde seg til en totalt forandret og heldigitalisert undervisningssituasjon. Det ble derfor svært interessant å undersøke hvordan den nye undervisningssituasjonen påvirket lærernes pedagogiske holdninger. Dette resulterte i en andre, og naturlig nok digital, intervjurunde med fem av de opprinnelige syv lærerne som nå hadde undervist i «avstandsklasserommet» i henholdsvis tre – fire uker. IV Gjennom intervjuer med syv grunnskolelærere har jeg fått innsikt i deres selvrapporterte pedagogiske holdninger og praksis. I tillegg har jeg identifisert tre viktige tema som ligger til grunn i flertallet av lærerens pedagogiske holdninger; dialog og samarbeid; en aktiv og medvirkende elev; og variasjon. Det fremkommer i lærernes selvrapporterte praksis at de i 1:1-klasserommet bruker nettbrettet på en måte som godt legger til rette for en aktiv og medvirkende elev, i tillegg til at de bruker nettbrettet på en måte som gir mulighet til variasjon i både arbeidsform og innad i ulike arbeidsformer. Knyttet til dialog og samarbeid er lærerne i 1:1-klasserommet også tro til sine pedagogiske holdninger, dette til tross for at de ikke opplever at deres bruk av nettbrettet legger til rette for dialog og samarbeid i 1:1- klasserommet. Dette har ført til at de fleste lærerne i gruppeundervisning og dialogisk helklasseundervisning legger bort nettbrettet, og tidvis bruker nettbrettet som en supplerende kilde til informasjon, men ikke knyttet til dialog spesielt. Funnene i andre intervjurunde gir et bilde av at lærernes pedagogiske holdninger ikke har latt seg påvirke av koronasituasjonen. Dialog og samarbeid, en aktiv og medvirkende elev, og variasjon er fortsatt viktig for at lærerne skal undervise på en god måte, og for at elevene skal oppleve god læring. Det virker dog som den institusjonelle barrieren den endrede konteksten har ført til gjør at lærerne ikke greier å handle i tråd med sine pedagogiske holdninger. Lærerne blir dermed blir i avstandsklasserommet nødt til å bruke nettbrettet på en måte som ikke er i tråd med deres pedagogiske holdninger. | nob |