| dc.description.abstract | Barnehagen har et viktig samfunnsmandat som skal sikre at barn får ta del i et rikt språkmiljø som skal gi optimale betingelser for en god språkutvikling. Da er det viktig at barn møter voksne som ser betydningen av det sosiale samspillet når barn skal tilegne seg språksystemet. Hvis et barn ikke har et aldersadekvat ordforråd kan dette påvirke negativt hvordan språket blir brukt i kommunikasjon med andre. Det er derfor viktig å fange opp barna dette gjelder allerede i barnehagealder. Utviklingen av barns ordforråd er svært individuell og dette kan skyldes både medfødte forskjeller og forskjeller i miljøet rundt barnet. Forskning har også vist at hvordan voksne kommuniserer med barn ser ut til å kunne ha en betydning på denne utviklingen. Denne masteroppgaven er basert på data fra studien ”Improving language comprehension in preschool children with language difficulties: a cluster randomized trial” (Hagen, Melby-Lervåg & Lervåg, 2017). Denne studien hadde som formål å teste effekten av en språkintervensjon som fokuserte på barn med språkvansker. Hensikten med denne masteroppgaven har vært å undersøke hvordan barnehagelærere kan støtte barns språkutvikling gjennom språkaktiviteter. Det er derfor valgt ut en språkaktivitet fra den nevnte studien hvor det har blitt undersøkt hvordan barnehagelærere snakket med barna og om dette har bidratt til å utvikle barnas ordforråd. Totalt 106 barn er inkludert i denne oppgaven. Gjennomsnittsalderen var 57.47 måneder, og andelen jenter var 49,7%. Problemstillingen i denne masteroppgaven er som følger: ”Er det sammenheng mellom hvordan barnehagelærerne snakker med barna under en språkaktivitet og barnas språkutvikling?”. For å undersøke dette ble det laget fem kategorier (utvide, bekrefte, åpne spørsmål, lukkede spørsmål, forklare) som tidligere forskning og teori har vist er viktig for barns språkutvikling. Det ble gjennomført tre regresjonsanalyser for å undersøke om hvordan barnehagelæreren snakket med barna kunne predikere deres språkutvikling og ordforråd. Resultatene indikerer at det er en positiv sammenheng mellom barnehagelærerens utviding av barnas ytringer og barnas reseptive ordforråd. Dette vil si at jo flere ganger barnehagelæreren utvider barnas ytringer, jo større ordforråd hadde barna. Samtidig indikerer resultatene at det er en negativ sammenheng mellom bekreftelser av barnas ytringer og reseptivt ordforråd. Videre viser resultatene fra denne undersøkelsen at i hvilken grad barnehagelæreren forklarte ord som barna sa feil eller ikke forstod hadde en positiv sammenheng med barnas evne til å definere ord (ekspressivt ordforråd). Det var ingen signifikant sammenheng mellom barnas evne til å forklare ord som de hadde trent på i prosjektet, såkalte akademiske ord, og hvordan barnehagelæreren snakket med barna. Det var likevel en tendens til negativ sammenheng mellom barnehagelærerens bruk av lukkede spørsmål og barnas evne til å definere de trente ordene. Konklusjonen i undersøkelsen viser at det at barnehagelærer bygger videre på det barna sier og forklarer ukjente ord har betydning for barnas ordforrådsutvikling. Dette er i stor grad i tråd med hva tidligere forskning har vist er viktig og som diskuteres i denne oppgaven. | nob |