| dc.description.abstract | Formålet med denne oppgaven har vært å få et innblikk og forståelse av hvordan uteskolen fungerer for elever med spesielle behov. Oppgaven er skrevet i tilknytning til prosjektet «Inkluderende praksiser» ved Institutt for spesialpedagogikk på Universitetet i Oslo. Dette er et prosjekt som skal gå over 4 år og denne oppgaven er skrevet som et bidrag til å kartlegge og innhente informasjon som kan bidra til videre forskning. Med bakgrunn i egen erfaring, interesse og fordypning på studiet, kom jeg frem til dette temaet: Uteskole, en inkluderende læringsarena for elever med spesielle behov? Problemstillingen lyder som følger: Hvordan fungerer uteskolen for elever med spesielle behov? Oppgaven er en kvalitativ, caseinspirert studie der det er brukt semistrukturert intervju og deltakende observasjon for å innhente informasjon fra feltet. Informantene som deltok var 3 kontaktlærere på 3.trinn som praktiserer uteskole 1 gang i uken, i tillegg til rektor ved skolen. Jeg fikk være med og observere uteskolen 2 ganger. Det gjorde at jeg fikk en bedre forståelse av det informantene fortalte i intervjuene og et innblikk i hvordan uteskolen praktiseres og fungerer. Det var viktig for meg å vite hva lærerne og skolen tenker omkring uteskole og inkludering generelt, for å få en dypere forståelse av hvordan dette fungerer for elever med spesielle behov. Resultatene, analysen og drøftingen tar derfor for seg begge disse tilnærmingene. Resultatene fra intervjuene og observasjonene viser at informantene er positivt innstilt til å bruke uteskole som del av opplæringen. De ser mulighetene uteskole gir med tanke på arbeid med sosial kompetanse, en annerledes måte å lære på og ønske om å gi elevene gode opplevelser ute. For elever med spesielle behov kom det frem at uteskolen er positiv på mange måter og gir muligheter som ikke finnes i klasserommet. Uteskolen gjør at elevene stiller mer på lik linje og det er ikke den teoretiske læringen som er hovedfokuset. Læringen foregår gjennom erfaring og utforsking og mye av det planlagte opplegget er lekpreget. I tillegg er det satt av mye tid til frilek. Informantene trakk frem hvordan uteskolen bidrar til å skape konstellasjoner på tvers av klassene og elevene får god trening i å samhandle med hverandre. Tross alle mulighetene som finnes i uteskolen, både for elevene med og uten spesielle behov, kom det også frem ulike utfordringer som kan oppstå hvis ikke ting blir planlagt godt nok. For elever med spesielle behov, og spesielt for elevene som var med i denne studien, kom det frem at forutsigbarhet og rutine er helt avgjørende for at elevene skal oppleve uteskolen som meningsfull og positiv. Vær, riktig bekledning og dagsform kom også frem som viktige faktorer å ta hensyn til, for at uteskolen skal bli en god opplevelse. Informantene var tydelige på at de fokuserte mye på gruppesammensetning med tanke på det faglige opplegget. De fikk frem viktigheten av å danne grupper med medelever som elevene med spesielle behov var trygge på og kunne strekke seg etter. Lærerne prøvde så langt det lot seg gjøre å lage opplegg som var tilpasset ulike nivåer, slik at alle elevene kunne kjenne på mestring. Det kom allikevel frem at lærerne syntes det var vanskeligere å jobbe med faglig inkludering enn sosial inkludering. Flere av informantene trakk frem at uteskolen fungerer ulikt innenfor gruppen med spesielle behov og hvilke spesielle behov den enkelte elev har, spiller en stor rolle. God kjennskap til hva den enkelte elev har behov for og trenger av ekstra støtte er derfor helt sentralt. Dette gjaldt både innenfor det faglige, men også innenfor det sosiale. Dette kunne endre seg fra år til år, men også i løpet av skoleåret. Det er viktig å hele tiden ha et fokus på hva som fungerer for de ulike elevene. Et interessant funn som kom frem var at det er barneveiledere og ikke spesialpedagoger som er med når trinnet har uteskole. Om dette er på grunn av praktiske årsaker eller om undervisning i klasserommet eller på grupperom anses som viktigere enn undervisning i uteskolen er uvisst. Dette kunne vært interessant og forsket mer på. I ettertid ser jeg at jeg det kunne vært spennende å se på hvor stort fokus bruk av uteskole har i lærerutdanningen og hvor godt rustet lærerne er til å møte naturen og uterommet som læringsarena. Læreplanen gir tydelige føringer på at skolen og den enkelte lærer må legge opp til varierte læringsformer. Det viser seg at det bør gjennomføres mer forskning på uteskole og didaktisk planlegging i uterommet. Like viktig tenker jeg det er at lærerne er trygge på sin rolle og hvordan de møter ulike læringsarenaer og ser mulighetene for å skape gode læringssituasjoner for elever med spesielle behov, også utenfor klasserommet. | nob |