| dc.description.abstract | Denne studien tar for seg læreres erfaringer med et digitalt verktøy, kalt Samtavla. Verktøyet er utviklet for å støtte læringssamtaler i klasserommet. Det er designet fra prinsipper om dialogisk pedagogikk der målet er å motivere til læring gjennom kommunikasjon og deling av idéer. Samtavla er laget av forskere ved Institutt for pedagogikk (IPED) i samarbeid med utviklere, designere og lærere, og inngår i et større forskningsprosjekt kalt «Digitalised Dialogues Accross the Curriculum» (DiDiAC). Prosjektet har en designbasert forskningstilnærming og vektlegger samarbeid mellom forskere og lærere for å utvikle praksisfeltet. For å kunne gi et bidrag til eventuell praksisutvikling ønsket jeg å få innblikk i læreres opplevelser med Samtavla; undervisningserfaringer samt tilbakemeldinger på selve verktøyet. Mange lærere har travle arbeidsdager med lite tid til overs, så det å ta i bruk en ny teknologi bør både være enkelt og ha en verdi for elevenes læring. Forskningsspørsmålene er derfor: Hvordan bruker lærere Samtavla? Hvilke erfaringer har lærere med Samtavla? Med utgangspunkt i disse konkrete spørsmålene blir også et større tema belyst i denne oppgaven, nemlig: lærerens rolle i teknologistøttet undervisning. For å besvare forskningsspørsmålene og kunne si noe om lærerens rolle, har jeg benyttet meg av kombinerte metoder. Et kvantitativt spørreskjema ble utformet for å nå ut til mange, og frekvenstabeller ble benyttet for vise resultatene. For å få innsikt i, og tilgang til enkeltlæreres erfaringer og undervisningsopplegg, ble også kvalitative data brukt. Dette i form av rapporter om Samtavla, skrevet av lærere selv, samt et feltnotat fra en workshop der rapportene ble diskutert. Tematisk analyse ble brukt for å identifisere gjennomgående temaer. Forskningen er et selvstendig bidrag med utgangspunkt i det pågående forskningsprosjektet DiDiAC. Hovedfunnene fra studien er som følger: Gjennom spørreundersøkelsen kom det frem at de fleste lærerne sjeldent bruker Samtavla. Resultatene indikerer at det kan være flere grunner til dette; manglende ferdigheter, manglende opplevd nytteverdi og brukervennlighet. At potensialet for å øke bruken er til stede er det ingen tvil om. Alle lærerne oppga at de ønsker innsikt i andres Samtavla-bruk for inspirasjon, og for å lære mer om verktøyet og dialogisk undervisning. Studien bidrar til innsikt i hvordan Samtavla blir brukt i undervisning, og dette er svært varierende. Alle oppleggene presentert i rapportene hadde forskjellig oppgavetilnærming, og ble brukt i ulike fag. Til gjengjeld var det gjennomgående at lærerne brukte verktøyet for å fremme dialog ved å be elevene utdype, kategorisere og forklare. Dette er i samsvar med DiDiAC-prosjektets mål med Samtavla. Lærerne presiserte at det er lav terskel for deltakelse, når Samtavla benyttes i undervisning. Elever som vanligvis ikke har turt å rekke opp hånden i klasserommet har hatt mange bidrag til fellestavlen. Dette muliggjør kollektiv læring, og funnene indikerer dette. Elever har brukt og blitt inspirert av andres bidrag og idéer. Dette er gode utgangspunkt for å lære sammen, og passer godt i forhold til fagfornyelsen og de nye læreplanene som gjelder fra august 2020. Resultatene viser at dialogisk undervisning med Samtavla krever en lærer som planlegger undervisningen sin. Mange bidrag til en felles tavle kan bli uoversiktlig, om ikke det er en plan rundt det. Likeså kreves en lærer som tør, og bidrar til, at elevbidrag er med på å styre timen. Dette er viktig for at elever skal kunne konstruere kunnskap i fellesskap. Videre ble det funnet at læreren har en viktig rolle når teknologi benyttes og dialogisk undervisning praktiseres. Resultatene indikerer at det trengs en tydelig klasseleder. Dette innebærer blant annet å ta kontroll om upassende bidrag og tekster blir presentert i plenum. Læreren må også etablere et trygt klassemiljø og en kultur for kunnskapsutveksling. Dette for at gode læringssamtaler skal oppstå. Studien samsvarer med eksisterende forskning om kompleksiteten lærere står ovenfor når de må kombinere pedagogisk, didaktisk og teknisk kompetanse på en hensiktsmessig måte i klasserommet (Furberg & Lund, 2016; Koehler, Mishra & Cain, 2013; Mercer, Hennessy & Warwick, 2019; Rasmussen & Lund, 2015; Utdanningsdirektoratet, u.å). Hvordan dette kan gjøres, og hvilke faktorer som ligger til grunn for god utnyttelse av teknologi i klasserommet trengs det mye kunnskap om. Denne studien gir et lite bidrag. | nob |