| dc.description.abstract | Masteroppgaven befinner seg innenfor danningsfilosofi, didaktikk og læreplanteori, og er en utforskning av danningens estetiske dimensjon og kunstens potensial og betydning i skolen. Første del av oppgaven utgjør en pedagogisk-filosofisk refleksjon rundt danning, estetisk erfaring og estetisk læring. Utgangspunktet tas i John Deweys pragmatisk-demokratiske danningssyn, og hans begrep om estetisk erfaring. Her er «Art as Experience» hovedkilden, men erfaringsbegrepet utforskes også i sammenheng med andre deler av Deweys omfattende forfatterskap, og dessuten i lys av senere pedagoger og filosofer. Kunsten bør i følge Dewey være en berikelse for menneskers liv, nært knyttet til våre hverdagslige opplevelser. Verdien av kunsten befinner seg derfor ikke i kunstobjektet selv; for Dewey blir kunstverket til i møtet mellom kunstobjektet og betrakteren – i den estetiske erfaringen. Spørsmål som belyses i denne oppgaven dreier seg dermed rundt hva som skiller en forgjengelig opplevelse fra en estetisk erfaring, hva kunst og estetiske erfaringer betyr for oss, og hvorfor estetiske erfaringer er viktige i skolen. Gjennom den pedagogisk-filosofiske refleksjonen argumenteres det for en diskurs der erfaring står like sentralt som læring, og der en danningens estetiske dimensjon i skolen bør inkludere begge deler. I andre del av oppgaven gjennomføres en hermeneutisk tekstanalyse av praktisk-estetiske fag i læreplanene. Dette innebærer en historisk sammenligning av norske læreplaner fra 1939 til 2006, og en komparativ sammenligning med Finlands gjeldende læreplan fra 2014. Her utgjør Lars Lindströms teoretiske rammeverk for estetiske læringsprosesser et fruktbart redskap for å si noe om prioriteringer og tendenser. Dette rammeverket skiller (men sidestiller) det å lære om kunst, i kunst, med kunst og gjennom kunst. I tillegg til disse fire læringsprosessene presenteres et eget femte element: læring for kunst, som tar opp i seg betydningen av selve kunstaktiviteten her og nå, som estetisk erfaring. De praktisk-estetiske fagene som undersøkes er kunst og håndverk, musikk og kroppsøving (Norge), samt billedkunst, sløyd, musikk og gymnastikk (Finland). I tillegg undersøkes dansens rolle slik den fremkommer av fagplanene for musikk og kroppsøving/gymnastikk. Oppgavens problemstilling – Hvorfor skal vi ha estetiske fag i skolen? – belyses dermed både deskriptivt og normativt. Deskriptivt på et programmatisk nivå gjennom dokumentanalysene, og normativt gjennom den pedagogisk-filosofiske refleksjonen som oppsummeres mot slutten av oppgaven. | nob |