| dc.description.abstract | Formålet med denne oppgaven har vært å se på hvordan Overordnet del (LK20) fremstår som et overordnet læreplandokument, og belyse hvordan det overordnede læreplandokumentet har endret seg fra Kunnskapsløftet (LK06) til Kunnskapsløftet (LK20). Oppgaven belyser også ulike reformforståelser som kan påvirke nasjonal læreplanutvikling. Fagfornyelsen (LK20) ble lansert som en fornyelse av eksisterende læreplanverk (LK06), men endringene som ønskes oppnådd med LK20 innebærer reformprosesser. Det er derfor blitt gjennomført en sammenlignende analyse av de overordnede læreplandokumentene for Kunnskapsløftet (LK06 og LK20), for å vise forskjeller og likheter mellom det regjeringen kalte en reform (LK06) og det regjeringen kaller en fornyelse (LK20). På denne måten formidler, forklarer og belyser oppgaven ulike aspekter ved Overordnet del (LK20), som gjør at endringene i læreplandokumentet kan være mer enn en fornyelse. «Læreplaner kan sies å ha en rekke funksjoner, som å legitimere, informere, koordinere og styre skolens virksomhet» (Sivesind, 2019, s. 92). «Vi forbinder ofte læreplaner med nasjonale utdanningsreformer» (Sivesind & Bachmann, 2008, s. 70). Ut ifra dette ble oppgavens problemstilling: Hva kjennetegner den overordnede læreplanteksten for Kunnskapsløftet (LK20) sammenlignet med den overordnede læreplanteksten for Kunnskapsløftet (LK06), og hvordan speiler disse tekstene globale reformtrender? I oppgaven belyses problemstillingen ved å gjennomføre en sammenlignende tekstanalyse som svarer på to forskningsspørsmål: a) Hvilke forskjeller og likheter er det mellom Generell del og Prinsipper for opplæringen (LK06) og Overordnet del (LK20)? b) Representerer den nye overordnede delen en fundamental reform, og hvordan kan den forstås i lys av globale reformer? Valget om å gjennomføre en sammenlignede analysere av Generell del og Prinsipper for opplæringen (LK06) og Overordnet del (LK20) begrunnes med at den generelle delen var det første dokumentet i læreplanverket som ble fornyet, hvor endringene skal føre til et verdiløft i skolen. I tillegg ble disse dokumentene valgt siden Generell del og Prinsipper for opplæringen ble innført med reformene Reform 97 (L97) og Kunnskapsløftet (LK06), mens Overordnet del ble utviklet med siktemål om å fornye læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK20). For å besvare forskningsspørsmålene har jeg brukt en kvalitativ tilnærming til innholdsanalyse og vært inspirert av den kritiske diskursanalysen. I oppgaven presenteres det også en bred litteraturgjennomgang av reformbegrepet, for å belyse ulike reformforståelser. Analysen av dokumentene viser til bakgrunnen for iverksettelsen av fagfornyelsen (LK20), samt hvilke endringer som er gjennomført, og hvilke globale reformtrender det nye overordnede læreplandokumentet speiler. Goodlads (1979) læreplanteori, Cubans (1988) conseptions of change, litteraturgjennomgangen, og analyse av LK06 og LK20 legger grunnlaget for diskusjonen i oppgaven. Gjennom analysen finner jeg at det er både forskjeller og likheter i Kunnskapsløftets overordnede læreplandokumenter (LK06 og LK20), hvor Overordnet del (LK20) fremstår som en reform med stor R. Jeg finner at Overordnet del (LK20) har klare referanser til globale reformtrender som standardisering, desentralisering, ansvarliggjøring og at læreplandokumentet er kortet ned. Overordnet del (LK20) har også blitt et sterkere styringsdokument med tydelige «skolen skal…» punkter. LK20 viderefører verdigrunnlaget og danningsbegrepet fra LK06, som representerer nasjonale tradisjoner og tenkemåter. På denne måten representerer fagfornyelsen – gjennom den nye overordnede delen – større endringer enn fornyelse og forbedring av læreplanverket. | nob |