Creating a Dementia-Friendly Municipality: A Case Study Approach to the Implementation of Dementia Plan 2020 in Norwegian Municipalities

Abstract

BAKGRUNN. Med det økende behovet grunnet befolkningsutviklingen i det siste har problemstillingen om å forbedre omsorgstilbudet til personer med demens blitt et viktig tema på verdensbasis. Flere land har utviklet nasjonale planer med innovative løsninger i håndteringen av denne internasjonale saken. Når det gjelder helsesektoren kan iverksetting av nye strategier være krevende og komplisert. Iverksettingsprosessen av innovasjoner omfatter en rekke elementer, som for eksempel, organisatoriske egenskaper, involvering av flere aktører (brukerne i tillegg), og innovasjonens karaktertrekk. MÅL. Denne studien tar sikte på å forstå hvordan Demensplan 2020 – Norges nåværende strategi for å bedre omsorgtilbudet for personer som lever med demens – har blitt implementert av lokale aktører i sine kommuner. Nærmere bestemt har studien som et mål å identifisere elementer fra flere nivåer som er relevant under iverksettingsprosessen av planen innad i kommunene. METODER. En casestudie-tilnærming basert på prinsippene til Yin (2009) ble brukt. Semi-strukturerte intervjuer med kommunale ledere og helsepersonell ble gjennomført. Til sammen var det 15 intervju transkripsjoner av varierende lengde og fra 11 forskjellige kommuner ble innsamlet. De kvalitative dataene ble analysert ved hjelp av en kvalitativ-analytisk metode basert på retningslinjene til Graneheim, Lindgren, and Lundman (2017). Tre modeller for iverksetting av innovasjoner ble brukt som et organiseringsrammeverk for de identifiserte faktorene fra analysen. RESULTATER. Analysen identifiserte tre hovedtemaer som fremkom gjennom intervjuene med lokale ledere og helsepersonell: 1. Organisatoriske faktorer på kommunaltnivå. 2. Samarbeid og samhandling mellom organisasjoner. 3. Perspektiver i forhold til personer som lever med demens og deres pårørende. Studien fant ut at personer som lever med demens og deres pårørende er viktige aktører i utviklingen av demensvennlige samfunn, samt at det finnes muligheter for samhandling og samarbeid på kommunenivå mellom kommuner og på tvers av sektorer. Ytterligere forbedringer når det kommer til koordinering mellom aktører innen helsesektoren trengs, i tillegg til et forbedret helhetlig pasientforløp og flere tjenester for brukernes pårørende. KONKLUSJON. Iverksettingen av Demensplan 2020 i norske kommuner og etablering av demensvennlige samfunn er en samkreativ prosess mellom sentrale lokale aktører. Kommunen fungerer som et ideelt rom for læring, utvikling og implementering av innovative løsninger for omsorgstilbudet til personer som lever med demens.