| dc.description.abstract | Problemstilling De siste årene har pårørende gjennom offentlige statlige føringer fått en større og tydeligere plass i helse-og omsorgstjenesten. Også innenfor logopedifeltet er pårørende av afasirammede en viktig part i logopeders arbeid i behandling av mennesker med afasi. Denne oppgaven har utgangspunkt i min interesse for kunnskap basert på brukeres egne erfaringer. Jeg ønsker en dypere innsikt i pårørendes egne erfaringer og opplevelser av å bli involvert gjennom akutt-, subakutt- og kronisk fase i afasirehabiliteringen. En slik førstehånds- og -erfarings basert kunnskap vil betraktes som komplementær til den vitenskapsbaserte kunnskapen jeg har ervervet som masterstudent ved Universitetet i Oslo. Mitt utgangspunkt er at nyutdannede, som meg, med lite praksiserfaring trenger en slik komplementær kunnskap. Følgende problemstilling ble utarbeidet: Hvilke erfaringer har pårørende av afasirammede med å være pårørende? Problemstillingen ble adressert gjennom kvalitative intervjuer av fire pårørende med ulike pårørende-roller. Den overordnede hensikten med oppgaven har vært å få tilgang til hvilke råd de pårørende ville gi til nyutdannede logopeder. Både intervjuguide og rådene tar utgangspunkt i følgende sentrale områder knyttet til afasi og afasibehandling: skadens konsekvenser, ivaretagelse av helsepersonell, samarbeid med logoped, kommunikasjonsteknikker når språket svikter, kommunikasjon og relasjon mellom logoped og pårørende. Metode og materiale Jeg anvendte kvalitativt forskningsintervju som datainnsamlingsmetode. Fire pårørende av afasirammede, i aldersspennet 30-65 år, ble intervjuet med utgangspunkt i en semistrukturert intervjuguide. Intervjuene ble transkribert og senere analysert. Funnene ble organisert i fire hovedkategorier: Å motta informasjon i en kritisk fase, forutsetninger for gode relasjoner, bruk av pårørende i samarbeid om språktrening og profesjonelles formidling av håp. Teorien i denne oppgaven vil omfatte bakgrunnsinformasjon om hva afasi er, hvordan afasi oppstår, karakteristiske symptomer og hvordan sykdommen ofte forløper hos slagrammede. Dernest vil jeg gjøre rede for logopedens rolle i behandlingsforløp, samt hans/hennes ansvar og muligheter i relasjonen mellom logoped og pårørende. Videre redegjøres det for pårørende og deres betydning, samt deres rettigheter og relevant forskning om pårørende av afasirammede. Senere behandles teori om krisetilstander og hvordan dette påvirket informasjonsmottak, relasjonens og håpets betydning i faglig arbeid. Sistnevnte er teori som vil dominere drøftingsdelen, der det analyserte datamaterialet vil ligge til grunn. De pårørendes råd slik de fremkommer i denne oppgaven vil derfor baseres på en tolkning av datamaterialet. Resultater og konklusjoner Resultatene fra studien omfattet erfaringene til fire intervjuede informanter med pårørendeerfaringer. Informantene hadde ulike erfaringer, likevel dukket det opp temaer som var beslektet. De fortalte om fortvilelse i den akutte fasen og om hvordan dette påvirket deres emosjonelle tilstand. De utrykte at det var vanskelig å motta informasjon og forholde seg til fagpersonell i denne fasen. De beskrev relasjoner til logopedene de møtte i de ulike fasene av den afasirammedes rehabilitering. Informantene så ut til å ha en bedre relasjon til logopedene i de senere fasene av rehabiliteringen. Tidsfaktoren og logopedenes tilnærmingsmetoder til både den afasirammede og de pårørende ble diskutert som faktorer som påvirker relasjonen til logopedene. Informantene utrykte også at de ønsket å bidra i den logopediske behandlingen i større grad. De pekte på at de blant annet ønsket informasjon og opplæring i kommunikasjonsteknikker og kommunikasjonsfremmende metoder, men også mer dialog med den ansvarlige logopeden. De ønsket å hjelpe deres nærmeste i størst mulig grad, også med deres språktrening. De hadde også verdsatt å få meddelt mer håp og optimisme om bedring gjennom de ulike fasene av rehabiliteringen, spesielt bedring knyttet til den afasirammedes språkvansker. Disse erfaringene til informantene legger et viktig grunnlag for de råd til nyutdannede logopeder som samlet kan utledes fra denne studien. Disse erfaringsbaserte rådene kan eventuelt inngå i utdanningen til framtidens logopeder, som dermed – og under gunstige forhold - kan møte afasirammede og deres pårørende med et mer brukerbasert kunnskapsgrunnlag. Dette igjen kan bidra til at afasirammede og deres pårørende opplever et møte en rehabilitering bedre tilpasset deres ønsker og behov. | nob |